Det stilles stadig strengere krav til kommunale renseanlegg. Utslippskravene blir strengere og anleggene må tåle større variasjoner i tilsiget som følge av ekstremvær. Samtidig er avløpsvann og biomasse en ressurs som kan gjenbrukes i form av biogass og gjødsel.
Innen 2025 må Bergen kommune ha på plass mellom tre og fem renseanlegg med en kapasitet på 5.000–15.000 personer.
Nå vil kommunen vende kortstokken og se på hvordan teknologien og anskaffelsesprosessen kan innoveres. Altfor mange av dagens avløpsanlegg kjører med gårsdagens teknologi. Det gjør at de tar unødig stor plass eller bruker unødvendig mye kjemikalier, skriver Bergen kommune i en presentasjon av prosjektet.
Hordaland er også det fylket i landet hvor det er flest kommunale avløpsanlegg (385). Til sammen i Norge er det over 2.200 slike kommunale anlegg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Bestiller skreddersøm
Vanlig fremgangsmåte når en kommune skal ha et nytt renseanlegg av denne størrelsen, er at kommunen gir en rådgiver i oppdrag å detaljprosjektere anlegget, som man så legger ut på anbud. Et anlegg for mellom 5.000 og 15.000 personer kan koste mellom 50 og 250 millioner kroner, sier avdelingsleder Per Lasse Reinertsen i Vann- og avløpsetaten i Bergen.
Nå har Bergen kommune fått midler fra Forskningsrådet til å gå i gang med et forprosjekt. Tanken er å utvikle standardiserte og kostnadseffektive anlegg som alle norske kommuner kan benytte seg av.
– Vi ser at dagens løsning med å detaljprosjektere ett og ett anlegg, gir få insentiver til å tenke skala- og volumeffekter, sier Reinertsen i Bergen kommune til Teknisk Ukeblad.
Vil ha standardisert design
Han tror at en prosess som leder frem til en standardisert design- og bestillingsprosess og kanskje også en mer industriell eller modulbasert produksjon av utstyret, kan gi en besparelse på mellom 20 og 30 prosent av totalkostnaden.
Hvert år bruker kommunene over 6 milliarder kroner på å bygge nye avløpsanlegg, ifølge Statistisk sentralbyrå. I perioden 2015 til 2018 var investeringsutgiftene på knapt 26 milliarder kroner.
Utgiftene dekkes av innbyggerne via kommunale avgifter. Om anleggene blir billigere, kan kommunene sette ned de kommunale avgiftene.
Bergen har allerede fire store renseanlegg. Likevel er det steder i kommunen der det er mer hensiktsmessig å bygge mellomstore renseanlegg enn å legge dyre overføringsledninger. Flere steder i Norge er det tilsvarende hensiktsmessig med mindre renseanlegg, slik det her er snakk om, sier Reinertsen.
– Bergen trenger tre til fem av disse anleggene, og vi utgjør en tjuendedel av Norges befolkning. Det sier seg selv at dette kan gi besparelser for flere enn oss.
Ber leverandørene komme på banen
Nå ønsker Bergen kommune å mobilisere aktører i bransjen til å komme med løsninger og innspill til innovasjonsarbeidet tilbud på utstyr. Første skritt er en dialogkonferanse 26. august. Her vil Bergen kommune presentere sine behov for fremtidens anlegg. Representanter fra Vannklyngen, Rådgivende ingeniørers forening (RIF) og forskningsmiljøet vil holde innlegg, og det vil bli gjennomført en dialogbasert prosess med aktørene tilstede for å dra veksler på den kompetansen som finnes.
I en presentasjon karakteriserer Bergen kommune forprosjektet som et kinderegg alle parter kan tjene på. Med skalaeffekter kan også leverandørene få bedre lønnsomhet, selv om hvert enkelt renseanlegg blir billigere. Samtidig kan kommune-Norge spare milliardbeløp hvis alle benytter seg av en standardisert løsning, kommer det frem av presentasjonen.
– Det vi ser nå er bare startskuddet for prosjektet. Bergen har som mål å bli ferdig med sine anlegg i 2025. Da har vi fått pålegg om at anleggene må være på plass, sier Reinertsen.
Store etterslep
RIF har i flere år påpekt at kvaliteten ved norske vann- og avløpsanlegg er for dårlige. Etterslepet er på flere hundre milliarder kroner.
Statistikken fra SSB viser at over 10 prosent av kommunene i fjor ikke regnskapsførte én krone i investeringer innen avløpsanlegg.
I gjennomsnitt investerte en kommune 1207 kroner per innbygger. Tabellen under viser hva investeringene var i de forskjellige kommunene i 2018.
