Nær 17 tonn med høyradioaktivt brukt brensel, der ca. 10 tonn er metallisk uran, ligger igjen etter at de to forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden ble stengt.
To faglige utredninger, en fra Universitetet i Stavanger/University of Waterloo i Canada og en AINS Group i Finland konkluderer med at dype borehull på land er den mest gunstige løsningen. Metoden vil koste mindre enn bygging av en underjordisk fjellhall.
Finland er det første land i verden som får et slikt bombesikkert dypdeponi med plass til 5500 tonn radioaktivt avfall som lagres i kobberkapslinger ca. 500 meter under bakkenivå. Det har kostet seks milliarder og skal snart åpne etter ti års byggetid.
Kilometer med barriere
Dype borehull vil være enda sikrere siden det radioaktive brenselet da kan ligge innkapslet med barrierer så dypt som fra 1000 meter til 3000 meter i norsk granitt.
I og med at London-konvensjonen fra 1972 forbyr deponier med farlig avfall i sjø, må det ligge på land. Hvert land med kjernekraft er forpliktet til å rydde opp i sitt eget avfall.
Fordi ingen nasjoner, med unntak av Finland, har løst sitt avfallsproblem, er det også internasjonalt stor interesse for deponering i borehull
NND skal innen neste sommer levere en konseptvalgutredning med forslag til løsninger for oppbevaring av norsk radioaktivt avfall. Deretter blir det opp til regjeringen å beslutte endelig løsning.
Fordi ingen nasjoner, med unntak av Finland, har løst sitt avfallsproblem, er det også internasjonalt stor interesse for deponering i borehull. Norske oljeselskaper og deres leverandører har verdens beste kompetanse etter å ha boret nesten 6000 brønner bare på norsk sokkel.
Stor teknologibetydning
At denne industrien kan bidra til å løse Ifes avfallsproblem kan ses på som en takk tilbake – faktum er at flerfaseteknologien som ble utviklet ved Ife på 80-tallet bidro til en mangedobling av oljeinntektene.
Dagens kombinerte lager og deponi for lav- og mellomradioaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland har ikke kapasitet til å ta imot 50.000 tonn med bygningsmasse og utstyr fra de to stengte reaktorene.
Dette lageret er heller ikke bygget for å lagre det høyradioaktive brenselet. NND mener 11,5 av 17 tonn ikke er stabilt og må transporteres enten til franske Orano for reprosessering eller til svenske Studsvik for oksidering før det kan deponeres.
Om regjeringen beslutter behandlingsmetode i 2021 er planen å transportere avfallet ut av landet innen 2025-28. Etter 10-15 års behandling og lagring kan avfallet fraktes tilbake for sluttdeponering. NND har som mål å ha etablert et nasjonalt anlegg for håndtering av alt radioaktivt avfall innen 2040.
Prosessen vil koste mange milliarder og garantert utløse en debatt om lokalisering.
