En kilometer av fylkesvei 293 forbi Holmbuktura i Ullsfjorden i Tromsø kommune er svært utsatt for snøskred.
Nå vil Vegvesenet utvide radarvarslingsanlegget på stedet med automatiske bommer som stenger veien når snøskredet går.
Femte anlegg i Norge
Fra før finnes det i Norge fire anlegg med radarvarsling og stoppelys for snøskred, men dette blir det første prosjektet der bommene kan åpnes automatisk dersom skredene er for små til å utgjøre fare for trafikanter. Dette vil kunne redusere stengningstiden i enda større grad.
Et noenlunde tilsvarende anlegg ble montert på E16 mellom Bergen og Voss i fjor.
Vegvesenet har nå lyst ut anbudskonkurranse for bommer, lys og overvåkingskamera til prosjektet i Tromsø kommune.
Geolog Andreas Persson i Vegvesenet har arbeidet med prosjektet. Han forklarer hvordan det hele skal fungere:
– En dopplerradar fanger opp at snøskred løsner høyt oppe i fjellsiden. Veien stenges umiddelbart og hindrer trafikken fra å kjøre inn i skredområdet. Skredet bruker rundt 60 sekunder fra det løsner til det treffer veien. Kjøretøy som befinner seg i området når skredet løsner har dermed tid til å kjøre ut så lenge de holder en hastighet på minimum 40 km/t. Skred som løsner lenger ned i fjellsiden treffer vanligvis ikke veien. Dermed: For de skredene som treffer veien er varslingstiden på rundt 60 sekunder tilstrekkelig for å få tømt strekningen for kjøretøy, sier han til Veier24.
LES OGSÅ: Norske veier er rammet av tre ganger så mange snøskred på tre år
Veien kan holdes mer åpen
Poenget er dels å øke sikkerheten på veien, siden anlegget vil gjøre at veien er stengt når det går skred. Men anlegget vil samtidig også kunne redusere tiden som veien er stengt på grunn av skredfare.
– Radaren hindrer jo ikke at det går skred på veien, men den varsler dem og gjør at veien stenges automatisk. Dermed kan vi i større grad ha veien åpen i perioder med skredfare, sier Persson.
– Men risikoen er uansett høyere enn ved tradisjonell skredsikring som for eksempel overbygg. Vi vil derfor fortsatt stenge veien manuelt på de dagene som det er aller størst skredfare. Men på dagene med middels skredfare vil veien kunne være åpen i mye større utstrekning, forteller han.
Selve radarløsningen i Holmbuktura har siden februar 2017 blitt testet ut i et forprosjekt. Resultatene har vært svært gode. Til vinteren blir altså radaren koblet til bommer og lys.
Store muligheter
– Det finnes lignende anlegg fire andre steder i Norge, men de fleste har kun varsling med lys når det går ras. Teknologien er forholdsvis ny i Norge, og Vegvesenet er foreløpig i oppstartfasen med denne typen løsninger. Men skred-deteksjon gir store muligheter til å øke sikkerheten på skredutsatte veier, kanskje først og fremst på lavtrafikkerte veier der det er for dyrt med tradisjonell skredsikring som tunneler og overbygg. Men også på høytrafikkerte veier kan skredvarsling sammen med ITS-løsninger gjøre at trafikken kan omdirigeres ved skredfare eller når skredene går. Teknikken kan også kombineres med sprengingsanlegg for kontrollert utløsning av skred, noe som vil redusere risikoen ytterligere, sier han.
– Noe av det unike med dette anlegget er at det også blir automatisk og/eller fjernstyrt åpning for skred som ikke treffer veien. Radaren sier selv fra om et skred har truffet veien eller ikke. Dersom skredet ikke truffet veien så blir den åpnet automatisk. På de andre stedene med lignende anlegg må entreprenør sendes ut for å kontrollere uansett om skredet treffer veien eller ikke. Ettersom mange skred ikke treffer veien ønsker vi at prosedyren går automatisk og at entreprenør ikke må ut mer enn nødvendig. I Holmbuktura blir det ivaretatt av radaren og av et overvåkingskamera styrt fra Veitrafikksentralen, som kontrollerer at skredet ikke ligger på veien og at den kan åpnes igjen, sier Persson.
Sensorer og kamera langs vegen skal dessuten gjøre lettere å bekrefte eller avkrefte om kjøretøy har passert i tidsrommet når skredene går.
Vegvesenet ønsker nå tilbud på den trafikkstyrende delen av radarvarslingsanlegget ved Holmbuktura. Det omfatter blant annet automatiske bommer, stopplys, trafikkteller og kameraer.
Radaren har vært en egen anskaffelse, og leverandøren er Wyssen Norge. Vegvesenet fikk inn tilbud fra tre leverandører.
Når det gjelder den trafikkstyrende delen så kan ethvert elektrofirma med god og riktig kompetanse innenfor radiokommunikasjon og automasjon utføre jobben, ifølge Vegvesenet.
Statens vegvesen utfører prosjektet på vegne av Troms fylkeskommune.
Frist for å gi tilbud er 5. april.
