– Støy er et betydelig samfunnsproblem i hele verden. Det er estimert at støy koster oss i Norge 14 milliarder kroner årlig i tapt produktivitet og tapte leveår. Støy har en lang rekke negative helsevirkninger og er et alvorlig problem for folkehelsa, sier Herold Olsen i SINTEF. Han jobber med det som kalles miljøakustikk.
Som et mottiltak har myndighetene våre satt grenseverdier for hvor mye støy det er lov å slippe ut. De krever derfor at støy fra anleggsvirksomhet, flyplasser, havner, terminaler, veitrafikk og lignende må måles og rapporteres.
– Virksomhetene selv, naboer og andre berørte har også et behov for å følge opp overskridelser og støyende hendelser. Mens myndighetene trenger mer effektive metoder til å følge opp regelverk, konsesjoner og krav, utdyper forskeren.
Det er her forskernes smarte lydmålinger kommer inn i bildet: Det er ikke alltid lett å vite hvilken støy som faktisk kommer fra byggeplassen og hva som er forårsaket av for eksempel trafikk i området rundt. For hvilken støy er hva – og hvem skal «ha regninga» for støyen? Det er et problem som SINTEF, lydmålerprodusenten Norsonic og NTNU jobber med. Og de er godt på vei mot en løsning som kan skille ulike støykilder fra hverandre.
Erstatter manuelle støymålinger med intelligente mikrofoner
I dag er det en manuell støymålejobb å finne ut hvor mye for eksempel en byggeplass støyer.
Nå vil teamet, som består av både forskere, teknologer, studenter og ingeniører, automatisere slike målinger og gjøre det så nøyaktig som mulig.
Kjernen i den nye teknologien er kunstig intelligens – eller maskinlæring på fagspråket. Og det forskerne gjør, er å lære opp systemene til Norsonic slik at de klarer å skille glade barnehyl fra trikkestøy eller bråk fra anleggsarbeid.
Men hvordan lærer man opp en datamaskin?
Forsker Femke Gelderblom i SINTEF forklarer:
– Datamaskiner har verken ører eller øyne og må derfor mates med tall. Men lyd kan oversettes til såkalte «spektrogram», hvor vi lager et bilde av lydnivået i forskjellige frekvenser.
– Så må maskinen lære de overordnete konseptene: forskjellige mønstre som forteller hva slags lyd det er. Ved hjelp av ekstremt store datasett kan vi altså lære maskinene å finne og forstå disse mønstrene ved hjelp av det som kalles deep learning, sier Gelderblom.
Deep learning ligner mer på hvordan vi lærer ting til barn og er teknologien som står bak de kjente bildegjenkjenningsalgoritmene fra Google og Facebook. Der har maskinene lært for eksempel å gjenkjenne katter og gravemaskiner fra bilder.
– Grunnen er at de har blitt vist veldig mange bilder med katter og gravemaskiner som har vært tagget med ordet – det vil si som at en person hadde sett på dem og sagt «her har vi en katt» eller «her har vi en gravemaskin». Når vi skal lære datamaskiner å gjenkjenne lyd, bruker vi sammen teknologien, utdyper Gelderblom.
Trener systemet til å gjenkjenne lyder
Systemet forskerne utvikler, består av både software og hardware, altså et mikrofonsystem som bruker en spesialdesignet programvare.
– Målet er å gi brukerne et verktøy som både kan måle støy og som kan skille mellom akseptabel og uakseptabel lyd, sier Herold Olsen.
Vi har i første omgang trent systemet til å gjenkjenne støy fra byggeplasser rundt i Norge basert på opplæring fra en SINTEF-ekspert.
Med denne teknologien har altså forskerne gjort systemet i stand til selv å lære seg hvilke støykilder den har med å gjøre. Det skjer med å mate inn litt ekstra info fra den spesifikke byggeplassen som skal støymåles. Dette er lydopptak som kunden selv kan mate systemet med. Jo mer god info kunden gir systemet, jo mer vil systemet lære og jo bedre vil identifiseringen av lydkildene bli.
Har fått «retningshørsel»
Selve mikrofonsystemet er imidlertid utviklet av Norsonic. De har nå forbedret det med et verktøy som kan registrere retning – og dermed hvor støyen kommer fra. Denne funksjonen har fått navnet «Noise Compass».
– Produktet er nytt og har allerede slått veldig godt an hos dem som bruker utstyret, fordi det gir automatisk svar på hvilken retning en støyhendelse kommer fra, sier Marthe-Lene Gravdal i Norsonic.
Dermed blir det enklere for kunden å vite mer om årsaken.
– Verktøyet «Noise Compass» består av åtte mems-mikrofoner som finner retningsvektoren for støyhendelsen ved hjelp av avansert signalanalyse i en 3D modell, utdyper Gravdal.
Sammen med gjenkjenningsalgoritmene som utvikles av forskerne i SINTEF, kan Norsonic tilby et helt nytt produkt: Det måler støynivå i desibel og gir i tillegg brukeren informasjon om hva som forårsaket støyen og informasjon om hvilken retning støyen kommer fra.
Kommer til nytte når NTNU skal bygge nytt
– NTNU er med som rådgiver i prosjektet og trekker relevante problemstillinger fra prosjektet inn i studentoppgaver og egen forskning, forteller Herold Olsen i SINTEF.
Utstyret som utvikles i prosjektet, skal etter planen brukes under den store universitetsutbyggingen midt i Trondheim. I byggeperioden forventes det betydelige utfordringer med både støy og vibrasjoner fra byggeprosessen, samtidig som forskning og undervisning skal fortsette mest mulig normalt.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Innen industri er vi langt unna en KI-revolusjon
