Med beskjed om å komme med forbedringer på åtte konkrete punkter sendte opposisjonen på Stortinget i vår planen tilbake til Bakke-Jensen.
Blant kravene var at planens hovedperspektiv skal være fire år, og at regjeringen må komme med en konkret opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret.
Samtidig legger justisminister Monica Mæland (H) fredag fram regjeringens stortingsmelding om samfunnssikkerhet. Også statsminister Erna Solberg (H) deltar på pressekonferansen.
Korona og valuta
Øverst på listen til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV står kravet om at tidsperspektivet kortes ned fra åtte år, som regjeringen la opp til i vår.
«Hovedtidsperspektivet og planens operative del skal være fire år, men planen må gjerne peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år,» krever partiene i sin innstilling.
De ber også om at Bakke-Jensen skriver mer om hvilke økonomiske følger koronapandemien får for forsvarsplanleggingen, blant annet når det gjelder valutasvingninger, og hvordan virusutbruddet påvirker Forsvaret og Forsvarets bistand til øvrig beredskap.
Opposisjonen har også et klart krav om mer tids- og tallfesting og flere detaljer om hvilke effektiviseringstiltak regjeringen ser for seg i Forsvaret.
Etter fremleggelsen blir det et forhandlingsløp i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Hvis de økonomiske rammene skal utvides, blir forsvarsplanen dessuten et tema i budsjettforhandlingene mellom Frp og regjeringspartiene i november.
Pandemiutsatt
Paradoksalt nok ble regjeringens stortingsmelding om samfunnssikkerhet utsatt på grunn av at Norge ble rammet av koronavirus i mars. Håndteringen av virusutbruddet blir tatt opp i meldingen.
.jpg)
– Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet høsten 2020, blant annet med en foreløpig omtale av håndteringen av virusutbruddet, heter det i Justisdepartementets budsjettforslag.
Meldingen tar opp hvordan regjeringen ser for seg at arbeidet med totalforsvaret skal utvikles videre, blant annet gjennom sivil støtte til Forsvaret.
– Trygghet og sikkerhet er noe som gjennomsyrer alt vi foretar oss, både som enkeltmennesker og som samfunn. Vi gjør det ved å forebygge og redusere risikoen for at noe kan gå galt. Og vi gjør det ved å sørge for at vi er godt forberedt på kriser og alvorlige hendelser – når de kommer, skriver Solberg, Bakke-Jensen og Mæland i en kronikk.
– Å sikre seg mot alt er umulig. Vi må leve med en viss risiko. Men regjeringen vil fortsette å jobbe for å redusere risikoen i et stadig mer komplekst, krevende og omskiftelig trusselbilde.
Levanger-bedrift skal montere Forsvarets nye stridsvogner
Åtte krav
Her er kravene fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til nytt forslag til langtidsplan for Forsvaret:
1) Hovedtidsperspektivet og planens operative del skal være fire år, men planen må gjerne peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år.
2) Gjennomgående må planen ha langt større innslag av tids- og tallfesting.
3) Planen må i langt større grad konkretisere hvilke tiltak regjeringen mener forsvarssektoren skal iverksette i fireårsperioden for å gjennomføre måltallene både for effektivisering og avbyråkratisering.
4) Sjøforsvarets framtidige fartøysstruktur må avklares, sett i sammenheng med det øvrige Forsvaret.
5) Planen må inneholde en opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret, sett i sammenheng med videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem.
6) Planen må inneholde en tabell med oversikt over viktige tiltak, investeringer og beslutninger vedtatt i 2016, med oppdatert informasjon om status og hvorvidt tiltakene er gjennomført, utsatt, endret, e.l.
7) De økonomiske konsekvensene av koronapandemien må tas høyde for, blant annet endringer i kronekursen.
8) En ny plan bør omtale koronapandemiens konsekvenser både for Forsvaret selv og Forsvarets bistand til øvrig samfunnsberedskap.
Kilde: Innstilling fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité
Styrker Forsvaret med 600 milliarder
