ELEKTRISKE HJELPEMIDLER

Bare fantasien setter grenser - her hacker og pimper de rullestoler på Roskilde

Fablab inviterte funksjonshemmede.

Australske utvekslingsstudenter kombinerer teknologi og programmering med å hjelpe funksjonshemmede på Roskilde. Den mest avanserte konstruksjonen er rullestolen til høyre, hvor setet kan heves til cirka to meters høyde. Det er en elmotor og gjenbrukte bein fra et skrivebord som gjør jobben.
Australske utvekslingsstudenter kombinerer teknologi og programmering med å hjelpe funksjonshemmede på Roskilde. Den mest avanserte konstruksjonen er rullestolen til høyre, hvor setet kan heves til cirka to meters høyde. Det er en elmotor og gjenbrukte bein fra et skrivebord som gjør jobben. Foto: Morten Egedal
Av Morten Egedal, Ing.dk
4. juli 2018 - 20:02

Det er nesten bare fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre med en rullestol, hvis man bare har utstyret – og det har FabLab på Roskilde Universitet (RUC).

Hvorfor ikke gi en rullestol muligheten til å heve setet så høyt at funksjonshemmede faktisk kan se på konserter? Hvorfor kjøre rundt over et stort batteri som du ikke kan bruke til å lade opp telefonen din? Hvorfor trille rundt på Roskilde Festival med en vanlig, kjedelig rullestol, når du kan sette på programmerbare LED-lys?

Det er spørsmål som danske Ingeniørens blogger Nicolas Padfield fra FabLab RUC stiller på Roskilde Festival, hvor Fablab-en inviterte funksjonshemmede til å stikke innom og få et pimpet hjelpemiddel.

– Det er tøft for alle å være på festival, men det er ekstra tøffe vilkår for funksjonshemmede, forteller leder Nicolas Padfield ved RUCs FabLab.

Han har derfor dratt til Roskilde Festival sammen med en gruppe australske utvekslingsstudenter for å kombinere teknologi og programmering med den gode saken å hjelpe funksjonshemmede.

Den ser kanskje litt farlig ut

Den mest omfattende ombyggingen er av en rullestol der det er brukt bein fra et elevasjonsskrivebord til å la rullestolen heve setet helt opp i cirka 2 meters høyde.

Rullestolen tilhører Jesper Holck (ikke avbildet), som selv er ingeniør, og han forklarer at det har vært noen problemer med de hjemmelagde ombyggingene.

– Det er i høy grad en versjon 2.0. Jeg har en gang opplevd å være på en konsert der jeg plutselig ikke kunne senke setet ned igjen. Dermed blir det fort langt ned, sier Jesper Holck.

Nicolas Padfield forklarer at rullestolen har mesteparten av vekten sin i bunnen, så han anser ikke at den skulle være farlig.

– Vi begynte også veldig forsiktig med en ekstra aksel med hjul i enden, men dem tok vi av, siden de ikke virket nødvendige, sier han.

Jesper Holck selv er likevel litt nervøs – ikke for teknikken, men for de andre festivalgjestene.

– Hvis det kommer en full gjest sjanglende, og bare griper etter noe å holde seg fast i, kunne nok stolen gjerne vært mer stabil enn den er. Hvis en voksen mann braker inn i meg mens jeg sitter hevet, kan det raskt gå galt, sier han.

En rullende powerbank

Et annet spørsmål er, hvorfor rullestolbrukere ikke kan komme til batteriene, slik som man normalt kan i nye biler.

Vis mer

– Det er jo bare sprøtt. De har en enorm batteribank, men de kan ikke lade opp telefonene sine. Hvorfor har den ikke en USB-utgang? spør Nicolas Padfield.

Derfor har FabLab installert ekstrautstyr for å endre batterispenningen fra 24V til 5V – og så må det monteres en tilgjengelig USB-port.

– Det ser selvfølgelig ikke fabrikknytt ut når man hacker utstyret sitt. Men det jo opp til deg selv hvor pent du vil gjøre det, sier han.

Nicolas Padfield understreker at han ikke vet om de nyeste rullestolmodellene kanskje kommer med USB-sutgang. Men han konkluderer med at de rullestolene som besøker FabLab ikke har det.

Les også: Industrien vil være full av roboter før de inntar hjemmene våre

Kulturell utveksling med et hint av elektronikk

I tillegg til de praktiske og tekniske problemstillingene er det også noen mer estetiske løsninger. Det blir nemlig montert metervis av LED-lys på rullestolene, og de er programmert av de australske utvekslingsstudentene.

– Vi er i ferd med å gjennomføre en kulturell utveksling. Dette er ikke programmerere, og de hadde ikke erfaring med å lodde for tre uker siden, forteller Nicolas Padfield.

Han forklarer at det generelt sett er mer fristende for unge dansker å ta et semester i varmen i Syden enn det er å lokke dem den motsatte veien. Derfor er de australske gjestene i Danmark i tre uker, hvor de først er på RUC, og deretter avslutter med workshopen på Roskilde Festival.

Under utvekslingen skal de australske studentene lære å jobbe med Wemos-chippen, som de har måttet programmere til å styre lyset på LED- lenkene som kan monteres på utstyr for funksjonshemmede. Det er ikke nødvendigvis den mest vriene programmeringen, men man er nødt til som er minstemål å forstå hvordan man bruker arrays, og samtidig lar dette amatørprogrammererne se resultatet av koden sin i virkeligheten.

Valget falt på Wemos, siden en ellers opplagt kandidat, Arduinoen, ganske enkelt har et for begrenset minne til å kjøre alle de forskjellige lysene hvis kjedene blir for lange.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

 

 

 

 

BT:

 

. Foto: Morten Egedal

: Morten Egedal

 Foto: Morten Egedal

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.