Leverandørene til fiskeoppdretterne er klare: De mangler verken kompetanse, nytenkning eller kreativitet. Under Havexpo-konferansen i Bergen nylig var det fullt fokus på hvordan teknologi kan bedre både miljø og fiskevelferd.
Samtidig som messen åpnet sine dører, rettet media søkelyset mot de store miljøutfordringene i bransjen som resulterer i både omdømmetap og tap av inntekter. Forekomsten av lakselus, økningen av perlesnormaneter og parasitter som sprer seg i åpne og lukkede anlegg truer en hel næring. Dette går utover både fiskehelse, forbrukernes tillit og – på sikt – fremtiden til Norges nest største eksportindustri.
Regjeringens sendrektighet
Kreativitet og nytenkning gjennomsyrer hele bransjen på leverandørsiden. Og fiskeoppdretterne oppsøker dem for å få hjelp, men deres vilje til investering bremses av usikkerheten rundt myndighetenes påvirkning på deres økonomi i fremtiden.
.jpg)
Også innen havbruk kan teknologi gjøre underverker. Fisk kan tagges og bli overvåket takket være maskinlæring og KI, og man kan gjøre fjerning av lakselus mer skånsomt for fisken. Vannets verdier i smoltanleggene kan overvåkes 24/7 og sanntidsdata fra anlegget kan gi røkterne og ledelsen full kontroll over fisken – når og hvor som helst.
Ny teknologi for lukkede anlegg i sjøen beskytter fisken og gjør samling av fiskeslam enklere. Mulighetene for å gjøre om fiskeslam til gjødsel og biokull er også der. Anleggene rapporterer nå automatisk om sin egen «helse» via PC og mobil/nettbrett, og oppdretterne får varsel i forkant av at feil skjer.
Fiskens reaksjon på roboter overrasket forskerne
Usikkerhet er bærekraftens verste fiende
Usikkerheten knyttet til innføringen av – og størrelsen på – grunnrenteskatten, forårsaket en bråstopp i ordreinngangen for leverandørene i 2023. Ny nøling med tanke på investering i bærekraft merkes nå av leverandørene. Fiskeoppdretterne venter på at regjeringen innfører den såkalte miljøfleksibilitetsordningen, etter anbefalingene fra Havbruksutvalget.
Miljøfleksibilitetsordningen har til hensikt å fremme bærekraftig verdiskaping i akvakulturbransjen, og er avgjørende for å sikre overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi. Den ble enstemmig vedtatt i Stortinget 29. april, men innføringen kommer først i 2025. Det er lange tider med usikkerhet som går ut over investeringsviljen i hele bransjen.
Disse strekningene får ny asfalt
Gunstig for villaksen
Miljøfleksibilitetsordningen gir leverandører muligheten for å utvikle fremtidsrettede løsninger, skreddersydd etter oppretternes behov. Den er gunstig også for villaksen ettersom den kan bidra til redusert miljøpåvirkning på vill laksefisk. Hele bransjen ønsker å skape mest mulig verdi for samfunnet samtidig som hensynet til bærekraft ivaretas.
Mens våre myndigheter utreder og venter med å skape klarhet og ta beslutninger, leverer norske aktører sine bærekraftige løsninger til konkurrerende land, som Island, Færøyene, Skottland, Chile og Japan.
Det er ekstremt viktig at den norske regjeringen setter fart på prosessen rundt vedtaket om miljøfleksibilitetsordningen. Ta en rask beslutning slik at oppdretterne kan satse helhjertet på investeringer i mer miljøvennlige løsninger for å ivareta norske fjorder.
I mellomtiden vokser våre utenlandske konkurrenter mer bærekraftig enn oss, samtidig som de bygger opp sin kunnskap om bærekraftteknologien som vi eksporterer. Hvis vi fortsetter slik, blir dette en tap-tap-situasjon for havbruk i Norge.
Hva venter vi på?
Ny konflikt om oppdrettstorsk – stans i tildeling av steder
