«Dunkelflaute», værfenomenet med lite vind og lite sollys, traff Nord-Europa i midten av desember. Kombinert med høyt forbruk sendte dette strømprisen på Østlandet til nye rekorder. Samtidig viser analyser fra blant annet Statnett at det bare er å venne seg til denne typen svingninger i strømprisene, ettersom andelen fornybar energi vil øke i årene som kommer.
Mange foreslår ulike løsninger på problemet med varierende strømpriser: Bygge atomkraft, kutte strømkabler til kontinentet, bygge ut mer vannkraft eller øke produksjonen av fossil energi. Men alle disse løsningene har også problematiske sider.
Den enkle løsningen
Den enkleste løsningen er imidlertid å lagre mer av strømmen lokalt, med batterier som basis for energilagringssystemet. Om batteriene produseres i Kina eller i Arendal, er mindre viktig – det viktigste er at systemene er «smarte» og kan integreres med strømnettet og eventuelle lokale strømkilder som solcelleanlegg på taket. Slike energilagringssystemer har flere fordeler:
- Batterier kan lades fra nettet når strømprisene er lave, for bruk når prisene er høye.
- Gjennom betalte frekvenstjenester kan batteriene bidra til en solid ekstra inntekt.
- Toppene i energiforbruket kan kuttes, noe som reduserer effekttariffer til nettselskapene.
- Overflødig solenergi kan lagres og brukes til å forsyne hjemmet eller bygget med egenprodusert fornybar elektrisitet når det trengs.
- Batteriene kan fungere som backup under strømbrudd.
I Norge er dette markedet så vidt i gang, mens utbredelsen er betydelig større i Sverige. Våre naboer har subsidiert installasjon av hjemmebatterier i flere år, hvor ett av argumentene har vært å skjerme svenske husholdninger fra svingninger i strømprisen og stimulere til mer fornybar energiproduksjon.
Installasjon av slike energilagringssystemer har også vist seg lønnsomme for svenske forbrukere, spesielt i kombinasjon med deltagelse i reservemarkedene til systemoperatøren Svenska Kraftnät (tilsvarer Statnett i Norge). Med dagens energipriser og subsidier er anleggene tilbakebetalt på få år. I Norge, hvor behovet per dags dato er noe annerledes, er tilbakebetalingstiden rundt syv–åtte år.
.jpg)
Strømstøtten gjør strøm kunstig billig
Vri støtten mot positive tiltak
Vi skal ikke starte en diskusjon om strømstøtte. Det finnes gode argumenter for å skjerme husholdningene mot spesielt høye strømpriser. Men strømstøtten hjelper ikke industrien, og den høye strømprisen er skadelig for norsk industriutvikling.
Vi bør begynne å diskutere utformingen av denne støtten. Staten har brukt rundt 50 milliarder blanke kroner på strømstøtte de siste tre årene – en ordning som gjør at staten tar det aller meste av støyten når strømprisen skyter i været.
Vi mener at noe av støtten bør vris slik at den i større grad belønner dem som faktisk tar positive grep for å redusere strømforbruket i perioder med spesielt høy belastning, til nytte for både seg selv og strømnettet vårt.
Her bør vi se på hvordan batterier og energilagringssystemer i enda større grad kan prege fremtidens energisamfunn, og hvordan vi kan stimulere både bedrifter og privatpersoner til økt bruk av batterier for å gi oss et mer velfungerende kraftsystem og lavere strømpriser for både industri og privatpersoner.
Slik blir norgespris – foreslår maksgrense på strømforbruket
