.jpg)
I 2024 er det anslått at staten vil bruke 9,75 milliarder kroner i strømstøtte. Ordningen har totalt kostet 53 milliarder kroner siden 2022. Dette beløpet tilsvarer kostnaden for et nytt regjeringskvartal eller Oslo-sykehus. Strømstøtten er varslet forlenget i 2025.
Dette bekymrer alle som jobber for mer solkraft og energieffektivisering. Når strømmen er dyr, skapes insentiver for å investere i solceller, energisparing og fornybar infrastruktur, slik resten av Europa har gjort. Norge trenger mer energi, men i stedet har vi en støtteordning som virker i motsatt retning.
Solkraft større enn vannkraft?
Solkraft er på rask vei til å bli den største energikilden i verden. Det internasjonale energibyrået IEA spår at solceller vil utgjøre en fjerdedel av verdens installerte kraftkapasitet innen 2040 og overgå vannkraft som den største fornybare energikilden allerede i 2029. Dette kan være relativt konfliktfri kraft, som ofte kan bygges ut med mindre naturinngrep enn andre energikilder. I tillegg kan det bidra til en mer robust og desentralisert energiforsyning, som både reduserer presset på strømnettet, produserer billig strøm og bidrar til energisikkerhet og beredskap. Likevel møter solkraft økonomiske utfordringer i Norge, der dagens strømstøtte, som trer inn ved 73 øre per kWh eks. mva., gjør solenergi ulønnsomt. Investeringer blir først lønnsomme over 83 øre per kWh, eller enda høyere enkelte steder.
For å sikre kraften som trengs til utslippskutt og ny grønn industri, bør Norge fjerne hindringene for investering i egen energiproduksjon og energisparing. Solkraft har et stort potensial, men regjeringens tiltaksplan for å nå målet om 8 TWh solenergi i 2030 kritiseres for å mangle insentiver, manglende vilje til å forenkle konsesjonsregler og utilstrekkelig økonomisk støtte.
220.000 hustak
NHO Elektro har anslått at det må bygges solkraft på minst 220.000 hustak for å nå 8 TWh-målet. Til tross for at solceller er billigere enn noensinne, har salget i Norge falt dramatisk, mens nabolandene Finland, Sverige og Danmark har installert to til syv ganger mer solkraft. Fra et brennhett marked i 2022 er det i år installert under halvparten så mye solceller som i fjor, ifølge NVE. Både Solcellespesialisten og Otovo har nedskalert driften og sagt opp ansatte på grunn av redusert etterspørsel.
Solkraft kan bli en viktig del av energimiksen også i Norge, men møter økonomiske utfordringer som stigende renter, redusert Enova-støtte, skatteforslag på overskuddsstrøm (nå trukket tilbake) og lave(re) strømpriser. Men strømstøtten, slik den nå er utformet, er trolig en av de aller viktigste hindringene for mer solkraft.
Danmark: Utsetter solcelleprosjekter for tre millioner husstander
Gradert strømstøtte
Med regjeringens forslag om 4,8 milliarder kroner i strømstøtte for 2025 er det avgjørende å utrede en langsiktig ordning som fremmer energieffektivisering og styrker lokal energiproduksjon, samtidig som den beskytter dem med dårligst økonomi. En gradert strømstøtte som økes eller reduseres i henhold til spesifikke kriterier, kan gi både beskyttelse og insentiver for investeringer i egen energiproduksjon og energisparing. Den må også være enkel og gjennomførbar både politisk og praktisk.
En ny modell kan for eksempel kombinere økt Enova-støtte med inntektsbasert og forbruksbasert strømstøtte. Inntektsbasert støtte sikrer mest hjelp til dem med lavest inntekt, mens forbruksbasert støtte belønner husholdninger som reduserer strømforbruket og «straffer» husholdninger med høyt forbruk. Modellen kan imidlertid føre til at personer med lav inntekt, som ofte bor i eldre eller dårlig isolerte boliger, får høyere strømregninger på grunn av dårligere energieffektivitet.
Omlegging vil bidra til energieffektivisering
For å møte disse utfordringene foreslår rapporten «Fremtidens strømstøtte» fra Samfunnsøkonomisk Analyse differensierte støtteordninger som tar hensyn til både husholdningenes inntekt og forbruksmønstre. Dette kan gi mer målrettet hjelp og samtidig bidra til varige endringer i energibruken, stimulere investeringer i energitiltak og på sikt redusere strømpriser. Når strømprisene synker, vil behovet for strømstøtte reduseres, samtidig som de med lav inntekt fortsatt får nødvendig beskyttelse.
En slik omlegging av strømstøtten vil bidra til at flere motiveres til langsiktig energieffektivisering, da husholdninger vil oppleve en direkte økonomisk fordel ved å redusere sitt energiforbruk og investere i mer bærekraftige løsninger.
Trenger ny energipolitikk
Tiden er inne for en ny energipolitikk hvor «midlertidige» støtteordninger ikke slår beina under det grønne skiftet. Vi må skape en kultur hvor husholdninger og næringsliv blir aktive aktører i energimarkedet, støttet av ordninger som fremmer investeringer i energiproduksjon og -sparing.
Mens dagens strømstøtte er en ren utgift, vil en smartere innretning av ordningen utløse investeringer i energieffektivisering og fornybar energi. Det er på tide å erstatte en strømstøtte som jobber mot alle de andre målene vi ønsker å oppnå i klima- og energipolitikken.
Strømforbruket stiger: Snittregning på 1200–1500 kroner i oktober
