Staten har i år fått inn langt mindre i bensin- og dieselavgifter enn beregnet etter at bensin- og dieselsalget har stupt det siste året. Det kommer fram i nysalderingen av 2019-budsjettet som ble behandlet i statsråd fredag og som NTB har fått tilgang til.
Finansdepartementet justerer nå ned anslaget for avgiftene for 2019. Flere bilrelaterte avgifter blir langt lavere enn anslått: Veibruksavgiften for diesel justeres ned med om lag en halv milliard kroner, og anslaget for CO2-avgiften reduseres med 100 millioner kroner.
– Dette skyldes både flere elbiler, flere hybridbiler og at bilene blir mer drivstoffgjerrige, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
I juli fortalte TU at bensinsalget faktisk har falt med 40 prosent over tid, og at også dieselsalget var begynt å falle.
– God klimapolitikk
Bør vi vurdere forbud mot versting-bilene?
– Det er et bevis på at politikken med lavere avgifter for både elbiler, ladbare hybrider og biler med lavere utslipp virker. Nå er sju av ti nye biler lav- og nullutslippsbiler. Utslippene for nye personbiler var på nivå med EU da vi kom til makten i 2013. Nå er vi 40 prosent under EU, sier finansministeren.
– Dette viser at det er mulig å drive god klimapolitikk med gulrot framfor pisk, sier Jensen.
Bensinsalget har vært i kontinuerlig fall siden 2010, så langt tilbake som SSBs månedsstatistikk er tilgjengelig, har TU tidligere fortalt.
Hun sier regjeringen aktivt har valgt å ikke kompensere for nedgangen i avgifter med å lage nye bilavgifter eller skru opp andre.
– Det er jeg sikker på at en regjering uten Frp ville valgt å gjøre. Det er bare å se på opposisjonspartienes forslag til statsbudsjett. Både AP, SV og MDG foreslår å skjerpe bilavgiftene betydelig, sier Jensen.
Vil kutte elbilsubsidier
Mens SV foreslår å øke CO2-avgiften med 50 prosent og øker veibruksavgiften på drivstoff, vil MDG blant annet øke bensin- og dieselavgiften med 5 kroner per liter.
Arbeiderpartiet gikk i sitt alternative budsjett inn for å sette tak for momsfritak på elbiler som koster mer enn 600.000, noe som fikk Venstre-leder Trine Skei Grande til å anklage dem for elbilmisunnelse.
Men Også Høyre og Frp har tatt til orde for å kutte i støtten på sikt.
– Granavolden (regjeringsplattformen, red.anm.) forplikter oss til 2021, men etter det bør det endres, har blant annet Frps stortingspolitiker Roy Steffensen uttalt.
Ifølge en undersøkelsen gjennomført av Norstat på oppdrag fra ABC Nyheter tidligere i november, er det bare 40 prosent av de som vil kjøpe bil i framtiden, som vurderer elbil som sin neste bil.
Her har Volkswagen produsert diesel- og bensinbiler i 29 år. Nå skal det bli Europas største elbilfabrikk
