StatoilHydro betalte vei og fergekai i Sogn og Fjrodane mot at fylket trakk sin anke mot oljeutbyggingen.
– Dette minner om politisk korrupsjon og bestikkelser, sier korrupsjonsforsker Torstein Hjellum til Aftenposten.
Politisk skvis
StatoilHydro mente det ville føre til milliarder i kostnadsøkninger og store forsinkelser dersom klager om krafttilknytningspunkt for Gjøa ble tatt til følge av distriktspolitiske grunner.
Da selskapet fikk konsesjon fra NVE til at Gjøa-kraften skullle hentes fra Mongstad, anket Sogn og Fjordane fylkeskommune konsesjonen til Olje- og energidepartementet fordi de mente at strømkabelen til Gjøa skulle gå fra Lutelandet i Sogn og Fjordane.
Dermed kom departementet som ankeinstans i en politisk skvis hvor de skulle ta hensyn både til Stortingets krav om lokale ringvirkninger for utbyggingen og ønsket om at Gjøa-utbyggingen skulle gå sin gang uten forsinkelser og store ekstrautgifter for utbyggerne, skriver Aftenposten.
Bestikkelser
Dermed hadde departementet møter ved partene.
Det endte i en avtale der StatoilHydro blant annet forpliktet seg til å bidra med 121 millioner kroner til lokale infrastrukturtiltak som dypvannskai, vei og en transformatorstasjon på Lutelandet.
I avtalen står det at det er en forutsetning at samtlige klager på NVEs vedtak om Mongstad-kraft blir trukket.
– Dette kan tolkes som at StatoilHydro har kjøpt seg fri fra anken og at departementet har vært en aktiv deltager. Dette har ikke vært en åpen prosess, men en politisk kjøpslåing som minner om bestikkelser, det vil si en korrupt handling, sier Hjellum, som kaller det hele politisk korrupsjon.
