Elektriske bremser kommer sigende, og amerikanerne kaller dem BBW = Brake By Wire, sikkert fordi teknikken minner om Fly By Wire i moderne jagerfly.
Når du i 2010 trår ned bremsepedalen i din nye GTXLSS, er det ingen fysisk kontakt mellom skosålen og bremsesystemet. Det som skjer er at pedalbevegelsen registreres via elektriske signaler i en datahjerne. Hjernen sender strøm ut i bremsesystemet, til elektromotorer som dytter på skivenes bremseklosser. Så datamaskinen bremser bilen, du bare antyder hvor mye brems du vil ha.
Pedalen er ”fjærbelastet”, det stikker en spolekjerne ned i en vikling – jo dypere ned, desto mer motstand – og desto sterkere signal til bremsedatamaskinen. Det hele tar et par millisekunder.
De elektriske bremsesystemene som er under utvikling hos tyske og andre selskap kommer ifølge utviklingsingeniør Frank Weber hos Siemens, i to trinn: Først de elektrohydrauliske – de du allerede kan se i enkelte dyrere biler, og så de hel-elektriske.
Alle forsker for fullt: Siemens VDO Automotive, Continental Teves både i Europa og i USA – der også Valeo er aktive, og italienske Brembo.
Rask - lett
Hel-elektriske bremser kommer på grunn av økt enkelhet, senket vekt og økt reaksjonshastighet: Et elektrisk bremsesystem vil ifølge Brembo og Valeo veie 20 til 25 prosent mindre ferdig installert, og vil være 10-20 prosent raskere enn de beste hydrauliske systemene. Det elektriske systemet må få økt kapasitet.
Føreren bruker mindre tid fra hun/han ser situasjonen til bilen begynner å bremse, og får bedre styring av bremseforløpet: En datamaskin er flinkere til å ”slippe på” strøm – altså bremsekraft - enn din egen hjerne er. Og anlegget blir lettere enn de hydrauliske, selv med et større batteri.
De elektrohydrauliske systemene er en mellomløsning. Der sender du bremsesignalet elektrisk gjennom tråden, men bremsingen utføres av en lokal hydraulisk krets. Da trengs reservoar, filter og pumpe med trykkreservoar, samt rørledninger.
