Å se stadig flere Sikorsky MH-60R-helikoptre settes i drift rundt om i verden kan for Forsvaret i Norge sikkert gjøre litt vondt, all den tid våre NH90, bestilt for snart 20 år siden, fremdeles er under innfasing.
Men for norsk forsvarsindustri kan utbredelsen av den nyeste versjonen av Seahawk bety nye muligheter:
Da India i mai 2020 bestilte 24 MH-60R-helikoptre, kom det samtidig fram at de ønsket å klargjøre dem for kongsbergmissilet Naval Strike Missile (NSM).
Onsdag meldte US Navys materiellorganisasjon Navair på Twitter at det første MH-60R-helikopteret for India nå har fløyet for første gang, fra Lockheed Martin-anlegget i Owego i delstaten New York.
Snart 400 Seahawk Romeo
Indias ambisjon om å utruste sine kommende Seahawk med NSM ble offentlig kjent da det amerikanske utenriksdepartementet godkjente salg av helikoptre og våpen i april 2019.
NSM er så langt ikke integrert på Seahawk eller noen andre helikoptertyper. Og motsatt kan MH-60R bære torpedoer og Hellfire-missiler, men det er ikke integrert noe kryssermissil på den såkalte Romeo-versjonen ennå.
Derimot er NSM-forgjengeren Penguin integrert på tidligere versjoner av Seahawk, og håpet for den norske produsenten vil selvsagt være at en eventuell indisk bestilling kan bli en døråpner for NSM-HL(«helicopter launched») også for andre MH-60R-brukere.
.jpg)
Eksempelvis US Navy, som fra før er i ferd med å bli en storbruker av NSM på sine LCS-fartøyer og kommende fregatter, og har nærmere 300 Seahawk Romeo-helikoptre.
I tillegg brukes MH-60R i dag av Australia (24), Danmark (9) og Saudi-Arabia (10), mens Sør-Korea og Hellas venter på henholdsvis tolv og sju helikoptre
Teknisk Ukeblad har spurt Kongsberg Defence & Aerospace om status for NSM-HL, men har så langt ikke fått respons.
Pingvinens utvikling
Dersom India ender opp med å bestille NSM, vil det kunne åpne opp et nytt marked for kryssermissilet, slik en US Navy-bestilling gjorde for Penguin på 1980-tallet.
Penguin-utviklingen, som ble gjennomført hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og etter hvert i tett samarbeid med daværende Kongsberg Våpenfabrikk og Sjøforsvaret, startet først på 1960-tallet. Etter ti års utvikling ble dette det første operative målsøkende sjømålmissilet i Nato.
Ifølge FFI var Penguin-prosjektet ikke bare deres desidert største utviklingsprosjekt, men det kan også argumenteres for at det var største forsknings- og utviklingsprosjektet i hele Norge på 1960-70-tallet.
På plass ved Svartehavet i 2024.
I starten av 1985 var Penguin Mk 2 mod 7 for helikoptre i ferd med å bli ferdig (parallelt med Mk 3 for F-16), noe som medførte betydelige leveranser til US Navy og gjorde pingvinen til en eksportsuksess i dette nisjemarkedet. Det er totalt solgt over tusen missiler av alle versjoner.
Når det gjelder NSM er dette så langt eksportert til USA, Polen og Malaysia.
Romania har også besluttet å anskaffe missiler og skal i likhet med Polen bruke dem til landbasert kystforsvar. Målet er å ha NSM CDS («coastal defence system») på plass ved Svartehavet i 2024.
Også US Marine Corps er i ferd med å innføre et lignende system, der utskytningsrampene monteres på ubemannede JLTV-feltvogner. Nylig ble det kjent at ambisjonen skal være å ha 252 slike innen 2030. KDA opplyste til Teknisk Ukeblad tidligere i april at marinekorpset ønsker å deployere de første NSM-missilbatteriene i løpet av kommende år.
