Ål i Hallingdal: Vi ser ikke helikopteret med det samme vi ankommer treningsleiren for Stiftelsen Norsk Luftambulanse på Torpomoen. Her møtes leger, piloter og redningsmenn hvert år for å trene sammen på medisinske oppdrag og søk og redning (SAR). Mannskapene kan se fram til en betydelig oppgradering av helikoptertjenesten i tiden som kommer.
Snart hører vi rotorlyden. Sekunder senere kommer redningsmannen svevende i god fart over tretoppene, hengende som en pendel 60 meter under det knallgule legehelikopteret.
Nok en treningsdukke er reddet. Vi vet det ikke selv på dette tidspunktet, men snart skal TUs utsendte selv dingle under helikopteret.
Redningsoppdrag
Legehelikopterne rykker primært ut på rene ambulanseoppdrag, men de relativt lette helikopterne kan ved behov også kalles inn til såkalt «enkle SAR-oppdrag». Det er beskrevet nettopp slik i de nasjonale retningslinjene fra Luftambulansetjenesten HF, men det er ikke ordene redningsmann og fagansvarlig Cato Fjeldet ville ha valgt.
– Jeg aner ikke hva de mener med det, for å være ærlig. Redningsoppdragene våre kan være så kompliserte man får dem, sier Cato Fjeldet. Han har 30 års erfaring som redningsmann.
- Norsk luftambulanse: Er først i verden med dette helikopteret
Driver alle basene
Norsk Luftambulanse AS driver for øyeblikket 9 av 12 legehelikopterbaser i Norge. Fra neste sommer får de ansvaret for alle 12, etter at de vant den siste anbudsrunden. Samtidig investeres det i nye helikoptere av typen Airbus Helicopters H135T3. Norsk Luftambulanse er de første i verden til å ta akkurat dette helikopteret i bruk.
Den nye autopiloten Helionix vil gi betydelige forbedringer, både med flyvning i dårlig vær og den nye autohover-funksjonen. I tillegg får helikopterne bedre utstyr innen nattsyn, navigering og posisjonering. Dette er oppgraderinger som mannskapene setter stor pris på.
– Helionix og det andre utstyret vil øke sikkerheten vår ganske betraktelig, sier redningsmann Cato Fjeldet.
Fleksible roller
Legehelikopterne er markant mindre enn de spesialiserte redningshelikopterne som Sea King og den kommende AW-101, og mannskapet består av kun tre personer. Disse har til gjengjeld utvidede roller:
- Piloten har ansvaret for farkosten. Samtidig har piloten flere praktiske funksjoner på et skadested, og utfyller de andre ved behov.
- Legen har det medisinske ansvaret, men er også pilotens øyne og bindeledd når redningmannen henger under helikopteret.
- Redningsmannen skal primært drive redning, men er også i praksis andrepilot med betydelige kunnskaper om maskin og navigering. I en krisesituasjon vil redningsmannen kunne ta ned maskinen på egen hånd.
Uten vinsj
Den mest åpenbare operative forskjellen fra redningshelikopterne er at legehelikopterne ikke har installert vinsj. Det er grunnen til at redningsmannen kom underhengende inn til basen på Torpomoen, og det er også slik vi om kort tid skal bli fraktet opp til en liten fjellhylle noen kilometer unna.
Helikopteret lander altså i nærheten av åstedet, der redningsmannen fester seg til et 30 eller 60 meter langt tau og hekter seg fast under helikopteret. Slik flyr man underhengende fram til åstedet.
- Bli med på unik redningstur på Svalbard: Ett av ytterst få operative Super Puma-helikoptre
Ofte beste ressurs
Det er Hovedredningssentralen som i hvert tilfelle bestemmer hvilke ressurser som skal sendes inn i en redningsoperasjon. POU-inspektør Hans G. Christensen ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge vil heller ikke være med på at det er noe «enkelt» ved redningsoperasjonene som utføres med legehelikopterne.
– Vi bruker ikke det begrepet. Luftambulansen er relevant og kan være en god og viktig ressurs til redningsoppdrag, i hvert fall initielt og der hvor Sea King har lang responstid. Den har sine begrensninger ved at de ikke kan operere særlig langt over sjø, de har ikke vinsj og det er begrenset plass ombord. Men det er moderne, flotte og raske maskiner med topp kompetente crew. Vi har brukt dem på mange og gjerne utfordrende SAR-oppdrag, sier Hans G. Christensen til TU.
- Nye ambulansehelikoptre: Kan fly tyngre, lengre og i dårligere vær
SAR-trening
På Camp Torpomoen samles mannskapene i luftambulansen hvert år for å trene ekstra på både medisinske oppdrag, SAR-oppdrag og den generelle samhandlingen mellom mannskapene. Det er ikke krav om denne ekstra treningen i anbud eller lovverk, og treningen er heller ikke offentlig finansiert. Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener den er såpass viktig at de bruker betydelige ressurser på dette.
– Her kan folk som aldri har jobbet sammen trene på avanserte redningsøvelser. Det er en veldig god måte å trene samhandling på, og vi får standardisert prosedyrene våre best mulig, forklarer Cato Fjeldet, som har ansvaret for oppfølgingen av redningsmennene.
Vi flyr!
For TUs reporter er det på tide å komme litt tettere på øvelsen, som består i å redde tenkte fallskjermhoppere fra en fjellhylle. Men hvordan er det egentlig meningen at vi skal komme oss opp på fjellhylla for å filme det hele?
Ti minutter senere vet vi svaret, idet helikopteret tar av fra landingsplassen og redningsmann Kjetil Leknes fester kroken bestemt i selen vi har fått på oss. Sekunder senere flyr vi gjennom Hallingdalen.
Ferden kan du følge på video øverst i saken.
På videoen under kan også se selve redningensoperasjonen i 360/VR. Bruk Youtube-appen på mobil eller VR-briller. På vanlig datamaskin kan du peke og dra i bildet for å se deg rundt .
