Administrerende direktør i BNL, Ketil Lyng, blir opprørt av den passive holdningen til energieffektivisering regjeringen viser med prosessene rundt det nye regjeringsbygget, R6.
Miljø koster
– Hvis ganske moderate kostnadsøkninger hindrer miljøriktige valg for det nye regjeringsbygget, slår regjeringen bena fullstendig unna sin egen miljøpolitikk. Hvis ikke staten, som forvalter fellesskapets verdier, skal investere miljøriktig – hvem skal gjøre det da? spør Lyng.
Han var til stede da Lavenergiutvalget i slutten av juni la frem sin rapport om energieffektivisering. Den understreker det både myndighetene og byggenæringen er klar over: Det største forbedringsområdet for energibesparelser i Norge, er innen byggenæringen.
– Næringen leverer
Men BNL mener energiminister Terje Riis Johansen beskylder næringen for ikke å gjøre nok med et problem han selv må stå til ansvar for:
– Riis Johansen uttalte at det var skuffende at byggenæringen ikke var mer offensive. Det er feil, for næringen leverer energieffektive bygg når kunden bestiller det. Derfor er ikke dette et næringsspørsmål, men et spørsmål om kunden ser seg tjent med å investere de ekstra kostnadene det innebærer å bygge energieffektivt, sier BNL-direktøren.
Motstridende
Lyng sier han selv har spurt Riis Johansen om staten vil gå foran som et godt eksempel når det gjelder valg av energieffektive løsninger. Da skal Riis Johansen ha svart at de ville være pådrivere for at i alle fall staten som byggherre og kunde ville tenke livsløpskostnader og miljø.
– Det er litt forstemmende at man midt i all miljøfokus, utvalgsarbeid med klare anbefalinger, og ikke minst på bakgrunn av statsrådenes egne uttalelser og kritikk av næringen, at det så klart demonstreres at det er langt fra talemåter til handling, sier Lyng.
Regjeringens valg
Han sier R6, med sin kombinasjon av nybygg og renovering, hadde vært et kjærkomment forbildeprosjekt – både for regjeringen og byggenæringen.
– Vi vet at Statsbygg kunne ha levert et A-bygg dersom regjeringen hadde bedt om det. Hvis staten hadde stilt krav om energieffektivitet i nybygg og ombygging fra dag én, hadde også kostnadene blitt mye lavere enn det vil bli nå. Jeg velger å tro at grunnen til at de ikke har valgt bedre løsninger er at de kom på det for sent, men det er trist likevel, sier Lyng, og legger til:
– Dette er ett av de klareste eksemplene på det byggenæringen har sagt lenge: Energieffektivisering er først og fremst et spørsmål om kostnader, incentiver og vilje hos den som faktisk bestiller.
