Første gang Teknisk Ukeblad for alvor dekker klimaendringene, er i en artikkel 27. februar 1978. J. O. From skriver flere sider om hvordan drivhuseffekten fungerer og konsekvensene av høye utslipp av karbonbioksid.
«Men konsekvensen av en øket forbrenning av olje og kull er et øket utslipp av karbondioksyd som akkumuleres i atmosfæren. Dette resulterer i den velkjente 'drivhuseffekten' som vil gi oss en gradvis økende middeltemperatur på jordoverflaten. Utslagene blir aller størst i polarregionene», skrev From for 41 år siden.
I april 1975 produserte verden knapt 51 millioner fat råolje om dagen. Toppen ble foreløpig nådd i oktober i fjor, med 84,3 millioner fat per dag (kilde: ycharts.com/www.eia.gov). Uten lagring av CO2 har utslippene fra den samme oljen i prinsippet økt med om lag to tredeler.
Nå om dagen reiser en ung jente fra Sverige rundt og snakker om den samme effekten, og om hvordan de voksne må handle for å hindre at den løper løpsk. Hvis det ikke allerede er for sent. Greta Thunberg ber voksne om å være redde, og få panikk.
NVE: Havvind i Norge vil ikke være lønnsomt etter 2040
«Klimasvada» og «klima-astrologer»
Et universitet i Belgia synes Thunberg er så imponerende at de vil gjøre henne til æresprofessor for kommende studieår. TU.no publiserte selvsagt nyheten.
Da rant det over for en mann i 50-årene, som satte seg foran tastaturet og sendte oss denne e-posten:
«Nå har jeg fan meg fått nok av deres klimasvada! Når man ser TU, et tidligere seriøst teknisk vitenskapelig magasin, trykke Greta Thunberg til sitt bryst og hyller henne som æresdoktor, så har jeg fan meg fått non av dere klima-astrologer. (...) Snåsamannen kunne vi akseptere da han ikke forlangte en krone av staten, men deres inhumane innstilling til fattige og deres energibehov blir for mye. (...) Uvitenskapelige fjols er hva TU har blitt!»
Intet mindre.
La oss holde oss til fakta
Det minner om religiøse, fanatiske bevegelser vi trodde vi var kvitt med opplysningstiden
Rundt denne mannen i 50-årene flommer det offentlige ordskiftet over av andre raskt aldrende menn som slåss mot en annen vederstyggelighet i vår tid: Bompenger. Bompenger er ett av flere tiltak for å redusere biltrafikken i noen av våre største byer. Faktisk har de fått så mange med på laget at bompenger kan bli en vesentlig sak i lokalvalget til høsten. Ordføreren i Klepp forteller at sønnen ble mishandlet for at hun selv skulle snu i bompengesaken. Det minner om religiøse, fanatiske bevegelser vi trodde vi var kvitt med opplysningstiden.
For TU.no er det viktig å forholde seg til fakta også i denne saken. De kan vi enkelt finne på Nasas nettsider. Så lenge konsentrasjonen øker, og temperaturen stiger, er klimaendringene og hvordan vi kan bruke teknologi for å begrense dem, en sak TU åpenbart skal dekke.
Rundt oss skjer det grønne skiftet i rekordtempo. Storbritannia har aldri i moderne tid vært mindre avhengig av kull enn nå, og gassen kjøpt fra Norge kan være neste klimaproblem de må løse for å komme ned i sine vedtatte nullutslipp. I Tyskland er andelen fornybar energi – utenom atomkraft – i ferd med å passere 50 prosent. Nederland, som foreløpig har en ganske dårlig energimiks, har store planer om å satse på havvind. Det er altså mye på gang, om vi klarer å løfte blikket.
EU advarer mot utvinning av havbunnsmineraler
Thunberg bør ikke bli æresdoktor
Den streikende tenåringen jobber for å få oppmerksomhet om det faktum at svært lite har skjedd politisk for å begrense utslippene av klimagasser – og at vår generasjon, min og epost-forfatterens, har ansvaret for å rydde etter oss før neste generasjon skal overta.
Hun har utvilsom lyktes godt med oppmerksomheten. Men responsen lar vente på seg. Mens fakta – altså konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren og registrert temperatur på jorda – viser at utviklingen fortsetter i samme retning, er det helt klart en risiko for at verdenseliten prøver å gjøre Thunberg og andre bekymrede ungdommer til maskoter.
Derfor kan man også si at det er helt feil av Universitetet i Mons å gi Thunberg et æresdoktorat. Skal de ta henne på alvor, må de lage en plan for hvordan universitetet skal kutte egne klimagassutslipp betydelig.
Obstfelders observasjon
Å spå om framtiden er vanskelig. Men med kunnskapen om drivhuseffekten, de faktiske målingene og kunnskapen om hva vi slipper ut av nye klimagasser hvert år, er det overveldende faglig konsensus om at temperaturen på jorda vil øke videre. Risikoen er svært høy for at den stiger så mye at det kommer i sterk konflikt med hvordan vi har innrettet våre samfunn, enten det er på Svalbard, på Samar eller i Sacramento.
Skusler vi bort store teknologiske og industrielle muligheter, fordi vi ikke satser offensivt nok?
For TU.no blir det vesentlige poenget hvordan teknologi kan lede til at utslippene av gassene som forsterker drivhuseffekten, synker eller forsvinner. Det må vi fortsette å skrive om til problemet er løst.
Norge er riktignok en stor konsument av moderne teknologi, for eksempel i form av elbiler. Men vi kan bli langt større enn i dag hva gjelder å levere ny teknologi. For eksempel er få norske selskaper involvert i havvind, en av de raskest voksende energikildene i Europa. Skusler vi bort store teknologiske og industrielle muligheter, fordi vi ikke satser offensivt nok på teknologi innen de energikildene som vil prege den europeiske energimiksen om 15–20 år?
Satt på spissen slåss vi i Norge mot bompenger og prøver å selge omverden norsk gass, mens vi argumenterer for at vi ikke trenger mer vindkraft og at havvind er altfor dyrt.
Obstfelders observasjoner om å ha havnet på feil klode har ikke gått ut på dato. Greta Thunberg slipper antakelig å bli utnevnt til æresdoktor her i landet. Det er da noe.
Havvind kan bli ulønnsomt etter 2040: – Halleluja
Kommentaren er oppdatert. Etter første publisering er en setning om at bompengemotstandere ikke er opptatt av klimaendringer, fjernet. Det er, som flere påpeker i kommentarfeltet, ikke nødvendigvis noen motsetning mellom det å være mot bompenger og tvile på de faktiske forhold rundt klimaendringene.
