Mens slokningsarbeidene fremdeles pågår, er det ingen som har oversikt over skadeomfanget på Notre-Dame. Det vi vet, er at hovedspiret har rast, men at reisverket og de høye tårnene i katedralen trolig er reddet.
Likevel er det ingen garanti for at katedralen ikke raser sammen i løpet av de nærmeste dagene, sier Ulf Holmene, fagdirektør hos Riksantikvaren.
– Dette er en dristig konstruksjon som i høy grad er basert på likevekt mellom de bærende elementene, sier han.
Smuldrer opp
I det legger han at den gotiske arkitekturen som som Notre-Dame tilhører, vektlegger store vinduer og åpne rom fremfor kompakte løsninger, slik den tidligere, romerske byggeskikken sto for.
Ulf Holmene har jobbet med bygningsvern, fredningssaker og restaureringsfilosofi hos Riksantikvaren i over 30 år.
– Det er en luftig, himmelstrebende skjelettkonstruksjon der bæringen er overlatt til pilarer, ribbehvelvinger, strebepilarer og strebebuer, beskriver han.
– At det er avstand mellom disse elementene og selve hovedskipet, kan forhåpentligvis være med på å holde bygget oppe. Det betyr at bæringen ikke har vært like sterkt utsatt for den intense varmen. Det er i hvert fall positivt at så mye av konstruksjonen ser ut til å ha klart seg, sier Holmene.
– Det mest urovekkende er, ifølge Holmene, at så mye av katedralen består av kalkstein. Det er en porøs stein som er svært ømfintlig for varme.
– Vi utvinner jo kalk ved å brenne kalkstein. Kombinasjonen høy temperatur og kaldt vann er særdeles uheldig for denne steinen, og vi vet ikke om og eventuelt hvor mye av steinen som kommer til å sprekke eller smuldre opp fremover, sier han.
Franske myndigheter opplyser for øvrig at det er oppdaget en liten svakhet i konstruksjonen i Notre-Dame-katedralen etter brannen, melder NTB tirsdag ettermiddag.
– Noen svakheter er blitt oppdaget i hvelvet og i gavlen i det nordlige tverrskipet i katedralen, sier statssekretær Laurent Nunez i det franske innenriksdepartementet til nyhetsbyrået AFP.
Det jobbes fremdeles med å undersøke bevegelsene i bygningen etter både brannen og slukningsarbeidet.
– Gjenoppbygging kan ta flere tiår
Sjefarkitekten for Kölnerdomen i Tyskland mener at det vil ta flere tiår å bygge opp igjen Notre-Dame-katedralen i Paris.
– Av tv-bildene ser det ut til at det ikke vil ta år, men tiår før alt er bygget opp igjen slik det var, sier Peter Füssenich til nyhetsbyrået DPA.
Han mener at å gi noe nærmere anslag på hva gjenoppbygningen vil koste og hvor lang tid det vil ta, er som å se i en krystallkule.
Füssenich mener imidlertid at de neste dagene vil bli avgjørende siden steinkonstruksjonen under det nedbrente taket nå er gjennomvåt av vannet brannmannskapene brukte under slokkingen.
– Dette har ført til en mangedobling av vekten til de bueformede takene. De neste dagene vil vi se om de tåler vekten, sier sjefarkitekten.
Flammene mandag slukte taket i katedralens ikoniske treramme, som er mer enn 100 meter lang og kalles «skogen». Kölnerdomen har i motsetning til Notre-Dame-katedralen en takkonstruksjon i stål, og taket brenner dermed ikke like godt.
– Alt bør kopieres
Selv om Ulf Holmene hos Riksantikvaren nødig vil diskutere hvordan katedralen bør gjenoppbygges før vi vet hvor mye av den som er ødelagt, er han overbevist om at bygget bør gjenreises med gamle håndverkerteknikker og tilsvarende materialer. På grunn av den nevnte likevekten er han skeptisk til eventuelle forsterkninger i stål og jern.
– Det kan gjøre mer skade enn gagn. Husk at bygget har stått i 800 år. Selv om det er en dristig konstruksjon, har den vært eksepsjonelt vellykket. Det er utrolig at de klarte det for så lenge siden, sier Holmene.
– Taket i vår egen katedral, Nidarosdomen, er forsterket med stål?
– Ja, men Nidarosdomen er bygget om flere ganger, så det blir ikke det samme. Vi har også eksempler på at for sterke materialer kan være svært farefullt i slike bygninger.
– Hva med den gamle kalksteinen, hvordan er forekomsten av den i dag?
– Den går trolig an å få tak i den samme kalksteinen. I middelalderen bygde man i de materialene som var tilgjengelige i nærheten, sier Holmene.
– Enn om mer av bygget i verste fall skulle rase sammen, kunne det da være aktuelt å se på nye konstruksjonsmetoder og arkitektur?
Husk at bygget har stått i 800 år. Selv om det er en dristig konstruksjon, har den vært eksepsjonelt vellykket
Ulf Holmene
– Jeg tror hele verden er opptatt av å gjenoppbygge Notre-Dame akkurat slik den var. Bygget har en unik posisjon for både arkitekturen, kirkehistorien, kunsten og for nasjonen Frankrike. Det gjelder å gjenskape den riktige følelsen. Men først må vi redde det som reddes kan av bygningen, sier Holmene.
Han tror de nøyaktige 3D-modellene av kirken, som kunsthistorikeren og professoren Andrew Tallon fikk laget ved hjelp av laserskannere i 2015, vil bli nyttige i restaureringsarbeidet.
– Det er fantastisk at det arbeidet er gjort. Jeg tror 3D-modellene kan være til uvurderlig hjelp.
