I et møte med Klima- og miljødepartementets statssekretær Mathias Fischer nylig fikk NHO bekreftet at regjeringen vil bidra med en million kroner for å etablere organisasjonen Grønt landtransportprogram.
– Vi er inspirert av Grønt skipsfartsprogram etter å ha sett hva denne organisasjonen har oppnådd. Vårt initiativ har nå ført til at tilsammen 16 organisasjoner står bak dette offentlig-private samarbeidet, sier avdelingsdirektør i NHOs næringspolitiske avdeling, Per Øyvind Langeland, til Teknisk Ukeblad.
Han bekrefter at selve ideen kom fra «en gammel ringrev» i transportbransjen, Erling Sæther, tidligere direktør i NHO Logistikk og Transport.
– Jeg sitter akkurat nå og jobber med en prosjektbeskrivelse som skal presenteres på et møte med alle organisasjonene 19. juni. Deretter vil vi sende en anbefaling til Klima- og miljødepartementet, slik at vi kommer i gang fra høsten. Da vil vi også få med en rekke bedrifter som partnere. Planen er jo at vi både bransjeorganisasjoner og bedrifter skal bidra med noe finansiering, sier Sæther til TU.
Skal bruke 3,7 mrd. på ladeplasser for tungbiler
Fragmentert
Langeland viser til regjeringens ambisiøse klimapolitikk, sist presentert gjennom Klimakur 2030 som kom 31. januar i år. Her listes en rekke tiltak og virkemidler for å oppnå 50 prosents reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, det vil si en halvering fra sammenlikningsåret 2005.
Ikke-kvotepliktige sektor er et krevende begrep, men dreier seg om utslipp fra transport, jordbruk, avfall, bygg og anlegg.
– Dette er en formidabel utfordring, men også en stor mulighet for å gjøre mye innen transportsektoren. Her er det en stor avstand mellom status i dag og målsetting. Vi lyktes ikke med å etablere et CO2-fond for næringstransport, men fordi denne sektoren er så fragmentert, har vi et stort behov for å samle hele verdikjeden. På den måten håper vi å bidra til å bli et supplement til det eksisterende virkemiddelapparatet, sier Langeland.
Positiv reaksjon
Programmet skal omfatte hele verdikjeden, ikke bare transportører, men også kjøpere av transporttjenester. Det handler selvfølgelig primært om ny teknologi som kan redusere utslippene, men også deling av kunnskap som kan motivere, redusere usikkerhet og oppmuntre til å kreve nullutslipp fra transporttilbydere.
– Tungtransporten er nok den største utfordringen. Der har du ikke offentlige anskaffelser slik du har f.eks. på buss. Og tungtransporten utgjør 4-5 millioner tonn utslipp i året.
– Hva med alle de utenlandske selskapene som transporterer gods til Norge?
– Hvis de som bestiller transport krever nullutslipp, må jo også de utenlandske leverandørene endre seg, sier Per Øyvind Langeland.
Statssekretær Mathias Fischer i Klima- og miljødepartementet sier til Teknisk Ukeblad at utviklingen av ny teknologi for tyngre kjøretøy vil skyte fart.
– For å nå målene om å halvere utslippene fra transport er det helt nødvendig å få næringslivet med på laget. Jeg opplever stor vilje til å handle og er derfor glad for dette initiativet. Vi skal følge opp dette for å se hva vi kan få til sammen, sier Fischer.
Ny kalkulator
Erling Sæther som til daglig er konsulent i Flowchange, sier at det nå jobbes med en applikasjon som skal gi transportør og kunde oversikt over utslipp av CO2 og NOx. Selskapene MHTech og LCA.no utvikler applikasjonen som skal ha en versjon for transportselskap og en for kunde.
– Vi håper dette skal bli et redskap for en mer utslippsfri bransje der kjøperen kan sette krav. Hvis en transportør skal frakte en pakke fra Kristiansand til Kirkenes må denne pakken bruke flere ulike transportmidler. Applikasjonen vil beregne karbonavtrykket slik at kunden har et grunnlag for å vurdere om det finnes alternative transportmåter, sier Sæther.
Utviklingen av verktøyet koster rundt fire millioner kroner og Flowchange har søkt Innovasjon Norge om finansiering til utviklingen.
Konsulentselskapet Flowchange har i sitt høringssvar til regjeringen konkludert med at Klimakur-rapporten er for optimistisk når det gjelder muligheter for å nå nullutslipp innen næringstransport.
– Det er ikke noe poeng å være best i klassen bare på papiret. Vi må være realistiske og f.eks. batterielektriske lastebiler er det bare noen få av i Norge. Vi trenger biogass og biodiesel i en overgangsfase inntil det finnes god infrastruktur for elektrifisering av tungtransport med batteri eller hydrogen, sier Erling Sæther.
Norge alene om motstand mot EUs fornybardirektiv
