Bremser den danske utbyggingen av solceller – fordi det koster staten mer enn forventet

Midt i en solfylt weekend der solcellene har produsert massevis av strøm i Danmark, har regjeringen annonsert enda et hasteinngrep overfor solcelle-eierne.

Et lovforslag som legges fram tirsdag, skal igjen slå på bremsene for solcelleutbygginger, fordi den forventes å bli større i 2020 enn det lederne av Energistyrelsen og Energinet.dk har forventet tidligere, og dermed risikerer dette å gi større utgifter for statskassen.

Forrige gang regjeringen kom med et slikt inngrep, var i desember i fjor. Den gangen avsluttet man en konkret støtteordning.

1350 MW i 2020

Konkret forventer man nå at solcellekapasiteten vil øke til 1350 MW i 2020, noe som er litt mer enn de 918 MW som er avtalt av samarbeidspartiene bak energiforliket fra 2012.

Når flere solceller er et problem, har det sammenheng med at egenprodusenter ikke betaler avgifter og moms til staten av den solstrømmen som de selv kan bruke innenfor et visst tidsrom.

Lovforslaget går denne gang etter de større solcelleanleggene på over seks kW. De finnes det cirka 7000 av i Danmark, og de er primært anlegg på bedrifter og i borettslag.

Disse anleggene må i dag motregne strømproduksjonen fra solcellene mot sitt eget strømforbruk innenfor den samme timen. Med det nye forslaget avskaffes denne timeavregningen og erstattes av en sanntids-avregning.

• Solkraftutbyggingen nær firedoblet i 2016: – Det er flere tak å ta av, vi har så vidt bare skrapt litt i overflaten

Minister vil ha store tilbud

For timebaserte solcelleanlegg under seks kW fortsetter timeavregningen fram til 2032.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Satset på nytt ERP-system: – Gjør oss i stand til et tettere samarbeid

– Utbyggingen av solceller i Danmark kan komme til å bli for stor, og vi ser ut til å få langt flere solceller enn vi har avtalt politisk, uttaler energi-, forsynings- og klimaminister Lars Chr. Lilleholt (V) lørdag i en pressemelding om forslaget.

Han legger til at solcelleanlegg på taket til private og bedrifter er en svært dyr måte for statskassen å få strøm fra solceller på, i forhold til for eksempel statlige satsinger på større prosjekter, hvor formålet bare er å produsere mest mulig grønn strøm til nettet til laveste pris.

Men samtidig opplyser ministeren at regjeringen jobber med en løsning for den langsiktige håndteringen av solcelleutbyggingen i Danmark.

• Dansker nært nytt solcellegjennombrudd: Men teknologien kan allerede være for sent ute

Rammer borettslag urimelig

Ifølge forslaget vil overgangen til sanntids-avregning for anlegg over seks kW kunne redusere utbyggingen med 135 MW, og dermed forhindre et «hull» i statskassen på 1,2 milliarder kroner i perioden 2018-2030. Dette vil utgjøre knapt 100 millioner kroner årlig.

Dette tallet har likevel «en vesentlig usikkerhet», som det står i lovforslaget.

Partiets Enhedslistens energitalsmann, Søren Egge Rasmussen, synes at det er urimelig at forslaget rammer borettslag, bedrifter og private husstander med anlegg over seks kW med tilbakevirkende kraft:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor

– Det er helt urimelig at regjeringen legger fram forslag som går ut over leien i leiligheter, mens folk i eneboliger fritas for endringene. De borettslagene som har bidratt til den bærekraftige utviklingen og satt opp solceller så beboerne kunne få dekket strømforbruk til utendørsbelysning og vaskeri, blir nå straffet av regjeringen, sier han.

• Norsk sol-eksplosjon:  – Vi har ristet på ketchup-flasken i tre år. Nå løsner det

Uvissheten skremmer folk

Søren Egge peker også på at villaeiere med større anlegg enn seks KW også blir straffet med tilbakevirkende kraft og får forringet økonomien sin.

– Det kan være husstander som har et høyt forbruk fordi de har byttet ut oljefyren med en varmepumpe, sier han.

Sjefkonsulent Søren Rise fra bransjeforeningen Tekniq mener at det er svært skadelig for solcelle-bransjen at regjeringen nå igjen sår tvil om betingelsene for solcelleeiere:

– Den uvissheten som lovgivning med tilbakevirkende kraft skaper, er som en gift for bransjen. Folk tør jo ikke investere i solceller når vilkårene hele tiden blir endret, sier han.

Lovforslaget om å endre avregningsformen vil føre til et økt CO2-utslipp på 140.000 tonn i 2020.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Ing.dk.

– Folk vil steile om de må betale moms for frukt dyrket i egen hage

Dette viser den disruptive effekten solenergi har, sier solkraftekspert.

Av Jannicke Nilsen

Det norske og danske solcellemarkedet er grunnleggende forskjellig. Mens danskene har stimulert til utbygging av solceller siden 2009, er det knapt to år siden norske myndigheter lanserte en støtteordning for solenergi gjennom Enova.

– Prisen på strøm i Danmark er svært høy sammenlignet med den norske strømprisen, rundt 2,5-3 kroner per kilowattime. Dette gjør at det er mye billigere å produsere solkraft på taket enn å kjøpe strøm fra nettet for privatkunder, sier solkraftekspert Bjørn Thorud i Multiconsult.

Danske myndigheter har hatt flere ulike støtteordninger som er blitt strammet inn og endret underveis. Allerede i 2012 dro myndighetene i håndbrekket etter at det ble installerte 315 megawatt solkraftkapasitet i løpet av ett eneste år, opp fra 17 MW i 2011. Denne utbyggingen gikk for raskt etter myndighetenes syn.

Mister skatteinntekter

– I dag har danskene endt opp med en støtteordning som ligner mer på vårt system. Solpanel-eierne selger el til spotpris når de eksporterer strømmen, men når de kjøper strøm er prisen langt høyere, ettersom de da må betale skatter og avgifter. I Danmark er forskjellen mellom spotpris og sluttpris enda høyere enn i Norge, noe som gjør det svært lønnsomt å produsere solstrøm til eget forbruk, forklarer Thorud.

– Myndighetene ser at de mister skatteinntekter når folk produserer strøm selv, derfor vurderer de nå denne solskatten, sier han.

Solkrafteksperten mener danskenes reaksjon på forslaget viser noe av den grunnleggende omveltningen solceller gjør i energimarkedene.

– Å skattlegge energiforbruk har så langt vært enkelt, fordi myndigheter har skattlagt store energiprodusenter. Men når folk produserer sin egen strøm, og må betale for det, påvirker det folks rettferdighetsoppfatning. Folk flest vil steile om de må betale moms for frukt og grønnsaker dyrket i egen hage. Dette viser den disruptive effekten solceller har, sier Thorud.

• Gjennombrudd: Forskere kan øke virkningsgraden i solcellene vi produserer mest av