«Fly Zero-passasjerflyet – som skal gå på flytende hydrogen – skal kunne fly 279 passasjerer fra London til San Francisco – uten verken mellomlanding eller klimagassutslipp.»
Slik lyder det ambisiøse målet til Aerospace Technology Institute (ATI) i en fersk pressemelding som presenterer planene bak det hydrogendrevne passasjerflyet Fly Zero.
Flyturen på over 8000 kilometer, som normalt ville sluppet ut 2,75 tonn CO2-ekvivalenter per passasjer, kan dermed bli utslippsfri i fremtiden dersom det statsstøttede prosjektet Fly Zero får realisert planene om et hydrogendrevet passasjerfly.
Ifølge pressemeldingen forventer ATI at hydrogenflyene skal være billigere i drift enn konvensjonelle jetfly på midten av 2030-tallet.
ATI mener flytende hydrogen kan frigjøre tre ganger så mye energi per kilo som petroleumbasert flydrivstoff og 60 ganger mer enn eksisterende batteriteknologi.
Detaljert rapport kommer tidlig i 2022
I forbindelse med utviklingen av Fly Zero har man identifisert nøkkelteknologiene som må utvikles for at prosjektet skal kunne realiseres:
- Dry wings (i motsetning til på et vanlig passasjerfly, hvor drivstoffet er lagret i vingene)
- Hydrogentanker
- Kryogene drivstoffsystemer (lavtemperatur-drivstoffsystemer)
- Hydrogen brenselceller
- Turbiner for hydrogen i gassform
ATI vil tidlig i 2022 publisere detaljerte rapporter fra prosjektet, der de vil beskrive tre ulike typer hydrogenfly, veikart for utvikling av nødvendige teknologier, markedsstudier og en bærekraftsstudie.
Fordeler hydrogenet på flere tanker
Foreløpig vil ATI altså bare delvis lette på sløret når det gjelder Fly Zero.
De skriver i pressemeldingen at drivstoffet skal lagres i tre kryogene tanker – en på baksiden av skroget og to mindre tanker på «kinnene» av skroget foran vingene. Tankene foran på flyet skal også stabilisere flyet etterhvert som hydrogenet forbrennes. Drivstoffet skal lagres ved minus 250 grader Celsius.
Flyet vil ha et vingespenn på 54 meter og vil være dimensjonert slik at det kan gjennomføre flygninger av ulike typer:
«Fly Zeros størrelse gjør at det kan fungere både med én midtgang og som et bredere fly med flere midtganger. Oppgavene flyet er designet for å håndtere, står for 93 prosent av flytransportens CO2-utslipp, skriver ATI i en pressemelding.
Styreleder i Jet Zero Emma Gilthorpe, som har hendene på 150 millioner av ATI-fondets totalt 23 milliarder norske kroner, sier:
– ATIs forskning understreker potensialet hydrogenteknologi har i forbindelse med grønn omstilling. Hydrogenteknologien ser ut til å være klar til å spille en kritisk rolle i den grønne omstillingen av flytrafikken.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
