Bruker nettverk og små sensorer for å avdekke tette sluk eller faretruende fukt

I Stavanger får 15 kommunale sluk installert sensorer, som til enhver tid skal melde om gateslukene er tilstrekkelig åpne og rensket til å kunne ta imot nødvendige mengder overflatevann.

Litt lenger sør på Nord-Jæren, i Gjesdal kommune, er en sensor som måler luftfuktighet plassert i en idrettshall og to i kommunale boliger.

I begge tilfeller skal sensorene samle inn data og som kan gi indikasjon på om tiltak må settes i verk før større skader oppstår.

Sensorene sender innsamlede data via et nettverk som kalles Lorawan (Long range wide area networks) og som er relativt nytt i Norge. Dette er et smalbånd-nettverk som gir god rekkevidde, er rimelig å bygge ut og bruker svært lite energi til drift.

Energiselskapet Lyse i Stavanger-regionen var i 2016 blant de første selskaper i Norge som tok i bruk teknologien, og startet bygging av Lorawan-sendere og mottakere som er blitt til et regionalt nettverk.

Badetemperaturer

Den første praktiske bruken av nettet kunne skje etter utplassering av sensorer i diverse friluftsbad i Stavanger-området. Prosjektet, som fikk navnet Badetassen, ble etter hvert kommersialisert gjennom Lyses fiberselskap Altibox og deres samarbeidspartnere. Via Badetassens egen hjemmeside blir nå badevannstemperaturer i sanntid formidlet fra minst 50 forskjellige steder rundt i landet.

Sensorer av ulik utforming kan benyttes til måling av temperatur, støynivå, vannstand, CO₂-nivå eller gi oversikt over antall ledige parkeringsplasser.

– Ved hjelp av tilpassede sensorer og det enkle Lorawan-nettverket, er mulighetene nærmest uendelig mange. Vi er bare så vidt begynt å skrape i overflaten av hva dette kan brukes til sier, Rune Gåre, prosjektleder i Atea.

I samarbeid med Stavanger kommune har Atea utviklet sensoren som nå skal plasseres i 15 kommunale gatesluk.

Læring fra oljeboring

– Vi har trukket veksler på erfaringer gjort innen boreteknologi i oljeindustrien. Vann, sand, stein og løv fra bladverk har forskjellig elektrisk ledetid. Dermed kan sensoren melde fra om hva som fyller opp sluket. Dersom data fra sensoren indikerer at sand har bygget seg opp i sluket, må kommunens driftsavdeling sende ut folk og utstyr for å suge opp sand. Dersom det har regnet mye uten at sensoren indikerer at det er vann i sluket, kan det bety at løv og rusk tetter igjen rista over sluket, sier Gåre i Atea.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Enklere å utnytte alle mulighetene som IFC gir

Stavanger kommune har hatt to sensorer utplassert i sluk for testing. De 15 som settes ut i høst og vinter skal være en forbedret versjon.

– Vi ser fram til at driftsavdelingene skal få teste ut dette i større skala. Fungerer det som vi håper, har vi sannsynligvis mellom 50–100 problemsluk rundt i byen som bør overvåkes, sier Terje Rygh, prosjektansvarlig i kommunen.

Rygh sier videre at med systematisk overvåking vil kommunen effektivt kunne forebygge oversvømmelser og flomskader.

Atea, i samarbeid med Infotiles, har utviklet løsningene som bearbeider og presenterer de innsamlede data fra nettverket til skjermene hos dem som skal overvåke og vedlikeholde slukene.

– Sensorene har vi utviklet gjennom prøving og feiling. Kretskort, batteri og antenner er hyllevare. Utfordringen er å pakke komponentene inn og sette dem sammen på en optimal måte, blant annet må de tåle miljøet nede i et sluk, sier Rune Gåre.

Les også

Vil avsløre fukt i bygg

Lorawan ble først kjørt som et prosjekt i Lyse Innovasjon, som et infrastrukturprosjekt i tidlig fase. Nå er prosjektet gått over i Lyse Fiber og Altibox, som utvikler dette videre for kommersialisering.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Schneider Electric lanserer ny elbillader

I samarbeid med Gjesdal kommune har Lyse Innovasjon etablert et pilotprosjekt hvor man tar i bruk sensorer som kan måle fuktighet i inneluft. Slike sensorer er nå plassert ut i garderoben i en idrettshall, og i to kommunale boliger. Via Lorawan-nettverket skal utvalgte personer i kommuneadministrasjonen få måledata presentert på sin dataskjerm.

– Hensikten med disse sensorene er å oppdage inntrenging av fukt så tidlig at eventuelle skader kan avverges. Tidlige tiltak vil kunne spare kommunen for store kostnader. Målinger over tid skal gi svaret, sier Trond Thorbjørnsen, som er senior forretningsutvikler i Lyse Innovasjon.

Han peker på at høy grad av fuktighet kan komme fra bruken av en bolig.

– Det kan også skrive seg fra lekkasjer eller fra dårlig drenering. Overvåkning kan gi grunnlag for å undersøke hvorfor det er høy fuktighet i lufta, sier Torbjørnsen og legger til at sensoren måler luftfuktighet, ikke fukt i bygningsstrukturen direkte.

– Vi er nå i dialog med kommunelegen i Gjesdal om fastsetting av terskelnivå for hvor måleresultatene bør ligge før vi vurderer å sette inn tiltak i bygningen, sier Jarle Bjelland, leder for byggforvaltning i kommunen. Han peker på at for lav og for høy luftfuktighet også kan utgjøre en helsefare for dem som bor der.

Batteriet lever lenge

– Uten Lorawan-nettet ville overvåking av kummer, garderober og boliger neppe vært praktisk og økonomisk forsvarlig, sier Ronny Lorentzen, senior forretningsutvikler i Lyse Innovasjon.

– Alternativt måtte sensorene kobles til strømnett og fiberkabel. Dette ville vært uforholdsmessig kostbart. Et annet alternativ er 4G-nettet, som også ville blitt kostbart i bruk og kreve et høyere strømforbruk, sier han.

Ifølge Rune Gåra i Atea kan en sensor nede i et gatesluk utstyres med batteri som har en levetid på åtte år.

Cargill, som driver forskingsstasjon for utvikling av fiskefor ved Dirdalselva i Gjesdal, tok kontakt med Lyse fordi de ønsket seg bedre kontroll med utviklingen av vannivået i elva. Sensorer måler nå vannivået kontinuerlig.

– Jo mer erfaringsdata vi samler inn og kobler med værdata og værmeldinger, jo bedre kan vi forutsi hvordan vannstanden i elva vil utvikle seg, sier Lorentzen i Lyse Innovasjon.

Overvåkning og personvern

Rune Gåre i Atea nevner eksempler på andre bruksområder for sensorer og Lorawan-nett:

Varsel om utvikling av rust og korrosjon på rør i prosessindustrien, varsling av lav temperatur og glatte partier på underkjølte veistrekninger, trafikktelling og måling av luftkvalitet i byer.

Svært mye innsamlet datamateriale kan kobles sammen og bearbeides slik at det enkelt gjøres tilgjengelig via applikasjoner og kommer publikum til nytte i hverdagen, sier Rune Gåre i Atea.

– Men med denne teknologien kan det utvikles et komplett overvåkningssamfunn?

– Personvern er et viktig hensyn. Når det gjelder plassering av sensorer i kommunale boliger, er det i Gjesdal kommune gjort en juridisk vurdering. I Europa har vi heldigvis fått en streng lovgiving gjennom personvernforordningen, GDPR. Denne stiller strenge krav til samtykke fra enkeltpersoner, sier Trond Thorbjørnsen i Lyse innovasjon.

Les også