Radioaktivt avfall oppstår i alle ledd i kjernekraftens prosesskjede, men det «uløselige problemet» er først og fremst knyttet til en del langlivete radioaktive elementer som dannes i reaktorbrenselet under drift. Dette styres av fysikken i prosessen og er i utgangspunktet et rent teknisk anliggende. I brukt reaktorbrensel er ca.95%, ubrukt uran, en liten restmengde er plutonium som er dannet i energiprosessen, og noen få prosent er radioaktive spaltningsprodukter. Det meste er altså energimateriale som kan gjenvinnes og brukes på nytt. Radioaktiviteten i det brukte brenselet styres på kort sikt av spaltningsproduktene og på lang sikt av noen få ekstremt langlivete elementer. Dette er kortversjonen av fysikken og så langt er det lite dramatikk.
Ulike strategier
Hva skjer i dag med det brukte reaktorbrenselet? Her praktiseres det ulike strategier avhengig av om brukt brensel betraktes som avfall eller ressurs. I enkelte land som Finland og Sverige planlegges det sluttlagring eller deponering av brukt brensel etter en lengre avkjølingsperiode. I andre land som Frankrike, Kina og Russland skal brukt brensel opparbeides og ubrukt energimateriale inngå i nytt reaktorbrensel. Uansett valg av strategi får man til slutt en viss mengde høyaktivt avfall som må deponeres.
Finland er i dag verdensledende når det gjelder etablering av et deponi for brukt reaktorbrensel. I 2015 ga den finske regjeringen tillatelse til bygging av et slikt anlegg, og dette arbeidet pågår for fullt ved kjernekraftverket i Olkiluoto. Finland har valgt det såkalte KBS-3- konseptet utviklet i et samarbeid med svensk kjernekraftindustri. Dette innebærer at brukt brensel plasseres i kobberkapsler omgitt av bentonittleire i stabilt grunnfjell/granitt på 500-600m dyp. Finland regner med å starte deponering noe etter 2020, Sverige noen år senere.
Finansieringssystem
I begge land er det etablert et finansieringssystem som skal dekke alle kostnadene ved håndtering og sikring av brukt brensel og radioaktivt avfall gjennom en avgift til staten, regnet pr. kWh. Dette legges inn i produksjonskostnadene for kjernekraft, og utgjør i dag noen prosent av produksjonskostnadene. På denne måten betaler kjernekraftindustrien for de kostnadene som oppstår i forbindelse med alt sitt radioaktive avfall og tar dermed et fullt økonomisk og sosialt ansvar for sine radioaktive restprodukter. Avgiften skal også dekke alle kostnadene ved avvikling og demontering av anleggene. To små nordiske land har gjennom et langvarig og målrettet teknisk/vitenskapelig samarbeid løst det «uløselige avfallsproblemet». Denne løsningen regnes i dag som en internasjonal standard.
