– Nå følger vi opp det vi sa i Nasjonal transportplan om å ta bedre vare på riksveiene. Vi leverer på det vi har sagt vi skal gjøre, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til NTB.
Han sier pengene skal gå til alt fra vintervedlikehold, ny asfalt og til å ruste veinettet til å tåle mer nedbør.
– Det handler om å få et sikkert og velfungerende veinett som er trygt å bruke, sier samferdselsministeren.
Pengene kommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, som legges fram 7. oktober. Økningen på 1,1 milliarder kroner er rundt 11 prosent mer enn i 2024 – og dermed langt mer enn den ventede prisveksten.
– Det som betyr mest
Nygård sier at regjeringen nå dreier satsingen mer over på vedlikehold istedenfor å bygge nytt.
– Det er rett og slett fordi det som betyr mest for de fleste av oss, er at de veiene vi kjører på i hverdagen, har god framkommelighet og er trygge, sier han.
– Betyr det at det blir lite penger igjen til nye veier i budsjettet?
– Det gjenstår å se. Men det er en vridning i ressursbruken i retning av å ta vare på det veinettet vi har, sier samferdselsministeren.
Mer til fylkesveier?
På spørsmål om hva som skjer med fylkesveiene, viser han til at regjeringen har sagt at de vil øke bevilgningene med 16 milliarder kroner de neste tolv årene.
– Vi kommer tilbake til hvordan vi konkret følger opp det, sier han.
I forrige uke varslet regjeringen at de også vil øke bevilgningene til drift, vedlikehold og fornying på jernbanen med 2,9 milliarder kroner i budsjettforslaget for neste år.
Naf: Mangler 1 milliard
Pressesjef Ingunn Handagard i Naf sier at de merker seg at selv om det er en økning fra fjorårets budsjett, er rammen lavere enn det regjeringen legger opp til i Nasjonal transportplan.
– Vi støtter så klart økningen til drift og vedlikehold av riksveier, men det mangler nesten en hel milliard på å nå det nivået regjeringen selv legger opp til i Nasjonal transportplan. Det er skuffende, sier hun til NTB.
– Å ta vare på veiene vi har, både riks- og fylkesveier, og å sette veinettet i stand til å tåle større påkjenninger enn i dag, er en oppgave regjeringen må ta på alvor. Derfor burde pengebruken minst tilsvare det de selv mener er nødvendig i NTP, legger hun til.