Ekspertutvalget for farlig avfall la 4. november fram en rapport om hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidig behandling av farlig avfall kan sikres. Ikke uventet fikk valg av lokalitet størst oppmerksomhet i media. Utvalgets vurdering er at Dalen gruver i Brevik ikke lenger er et aktuelt alternativ, og viser til en rekke andre muligheter. Utvalget mener at mengden avfall kan reduseres betydelig gjennom ny teknologi, og peker på en virkemiddelpakke som myndighetene bør vurdere for å stimulere til økt gjenvinning for et mer bærekraftig samfunn.
Folk vil ikke plages av negative effekter
Sakens natur har gitt oss nærkontakt med fenomenet NIMBY – som ofte rammer upopulære, men nødvendige tiltak.
NIMBY er en forkortelse for Not in My Back Yard, ofte også kalt BANANA: «Build Absolutely Nothing Anywhere Near Anything». Befolkningen vil gjerne ha tilgang til produkter og tjenester, men ikke plages av belastningen ved å være nær et anlegg med mulige lokale, negative effekter. Gruver, «monstermaster», rusbehandlingsinstitusjoner – svært få ønsker å bo nær slike, men samfunnet trenger dem for at vi skal få råstoffer, strøm og rusfrie innbyggere.
Et aktuelt eksempel er at vindkraftbransjen, til tross for sitt bidrag til overgangen til fornybar energi oppleves som lokalt krevende.
Både forbrukere og industri «produserer» indirekte farlig avfall, og dette må behandles og deponeres trygt. De siste tiårene har strengere krav og økt profesjonalisering bidratt til sikker deponering av farlig avfall.
Beslutningsprosessene lammes
En konsekvens av NIMBY-fenomenet er at beslutningsprosesser lammes: politikere som ønsker gjenvalg kan ha problemer med å fronte upopulære tiltak. Lokalsamfunn, til og med familier, kan splittes mellom de som vektlegger eksempelvis arbeidsplasser og de som er bekymret for miljøbelastningen.
Samtidig er det fullt forståelig at naboer er skeptiske til installasjoner med negative assosiasjoner. Disse formålene kan også komme i konflikt med hensynet til natur, friluftsliv, kulturminner og så videre, noe som selvsagt må tas hensyn til. Løsningene må skapes gjennom krevende balansering av konkurrerende hensyn. Slik må det være.
Trikkefører: – Aldri sett noe så galt
Legger objektive kriterier til grunn
Vi ønsker å presisere at vi har søkt å legge objektive kriterier til grunn ved valg av lokalitetsalternativer, og har derfor lagt lite vekt på lokal motstand i utvalgsarbeidet. Dersom det å rope sin motstand høyest er avgjørende, blir det svært vanskelig å løse samfunnsmessige oppgaver og legge forutsigbare rammer. Dette vil også kunne øke konfliktnivået og andre kan fristes til å rope enda høyere.
Et godt råd til bedriftene er å vise respekt for skepsis
Selvsagt er det svært viktig å ta innspill fra berørte på alvor, få fakta på bordet og informere åpent om vesentlige forhold. Ofte forstår tiltakshaver eller andre involverte for sent at den aktuelle saken bærer preg av å være en NIMBY-sak. Det er vanskeligere å snu en sak der det har fått utvikle seg en konflikt, enn det er å planlegge og involvere godt fra starten.
I de kommende prosessene for å avklare deponilokasjoner anbefaler vi at både myndigheter og tiltakshavere er proaktive og åpne. I plan- og bygningsloven finnes det i utgangspunktet gode mekanismer for å håndtere vanskelige saker.
Kommuniser balansert
Generelt sett bør involvering, tillitsskapende aktiviteter og kommunikasjon vektlegges når upopulære tiltak planlegges. Et godt råd til bedriftene er å vise respekt for skepsis, samt å være offensiv overfor å søke å redusere miljøfotavtrykket. Berørte parter bør aktivt søke kunnskap om prosjektet, slik at de kan delta på like vilkår i diskusjonen. Media bør søke å belyse alle sider ved et prosjekt.
Vi anbefaler motstandere å kommunisere balansert, involvere relevant og objektiv ekspertise og vurdere alternative løsninger. Vi mener også at myndighetene bør være forberedt på fenomenet, og ta det på alvor, slik at våre demokratiske beslutningsprosesser ikke lammes. Et samfunn må løse alle sine oppgaver, også de upopulære.
Han gjorde betong grønnere: – Jeg stilte alle de dumme spørsmålene
