Forskningssamarbeid funker. Samfunnet står overfor store omstillinger som krever samarbeid mellom bedrifter, oppdragsgivere og forskningsmiljøer.
Et strålende eksempel på det er Hestnes-tunnelen, som nylig fikk Veidekkes skandinaviske miljøpris.
I den nye jernbanetunnelen på Dovrebanen er det tatt i bruk innovative byggemetoder som har redusert betongforbruket med 80 prosent og kuttet klimautslippene med over 15.000 tonn CO2-ekvivalenter sammenliknet med tradisjonell tunnelbygging, ifølge juryen.
Kommer ikke av seg selv
I samarbeid mellom forskningsinstituttene Sintef og NGI, entreprenør Veidekke og kunden Bane Nor er det utviklet en ny metode for vann- og frostsikring. Slike samarbeid er viktige. Men de kommer ikke av seg selv.
I forkant av dette konkrete prosjektet ligger det en lang rekke forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU), en doktorgrad samt kompetanse- og innovasjonsprosjekter.
Kunnskapen som utvikles gjennom forskning, bygges stein på stein. For oss i Sintef, som jobber med næringsrettet forskning, er det alltid et mål at løsningene skal tas i bruk i bedrifter og i offentlig sektor.
For at det skal skje, trenger vi en «grunnmur» av ulike forskningsprosjekter, finansieringsmodeller og samarbeid.
Bedriftene deltar sjeldnere
Bygg- og anleggsnæringens investeringer i FoU økte med 10 prosent fra 2022 til 2023, ifølge SSB. Arkitekter og tekniske konsulenter brukte cirka 5 milliarder kroner på FoU i egen bedrift i 2023. Det er veldig gode tall.
Men bedriftene brukte mindre penger på å delta i forskningsprosjekter og å kjøpe eksterne FoU-tjenester i 2023 enn året før. Nedgangen var på 7 prosent.
Vi mener at næringen er tjent med en mer helhetlig tilnærming til FoU og et mer systematisk og langsiktig arbeid for løsninger som reduserer klimaavtrykket og øker konkurransekraft. Det er de samlede resultatene for sektoren og samfunnseffekten som betyr noe på lang sikt.
Kan løfte hele næringen
Et eksempel på slikt forskningssamarbeid er større sentre der man sammen utvikler, tester og dokumenterer ny praksis på tvers av bedrifter og sektorer.
Jeg vil trekke fram Forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN), som kombinerte forskning på bygg, energi, mobilitet og bykvalitet. Her viste vi hvordan vi kan utvikle nullutslippsløsninger i tett samarbeid med kommuner, universiteter og næringslivet.
Et system som ble utviklet i senteret, gjør det mulig å redusere energibruken i eldre næringsbygg med opptil 33 prosent ved hjelp av smart varmestyring. Systemet baserer seg blant annet på data om fremtidige strømpriser og værforhold. Det ligger åtte års felles innsats fra flere aktører og fagområder bak slike resultater.
Hva kan bedriftene oppnå?
Om vi skal nå Parismålene for 2050, trenger vi ny kunnskap og nye løsninger.
.jpg)
Et eksempel er «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger», som skal gjøre det lettere å velge overvanns- og byggetekniske løsninger som er tilpasset et klima i endring. I tillegg er det utviklet fem konkrete innovasjoner. De fleste partnerne har nå direkte eierskap i en eller flere av dem.
For å få til slike større satsinger med felles finansiering, må både enkeltbedrifter og samfunnet bidra. Når næringslivet legger sin andel på bordet, har Forskningsrådet og EU ordninger som kan bidra til statens andel av spleiselaget.
Ikke inflasjonsjustert
Men statens bidrag har over tid ikke utviklet seg i takt med inflasjon og økt behov for nye løsninger.
Det er næringen som må etterspørre en satsing på forskning hos våre politikere, og som må definere hvilken type FoU det er behov for.
Dessverre ser vi i dag at forskningsfinansieringen i vår næring er kraftig svekket. Vi trenger derfor et løft, der hele næringen bidrar, for å få fart på utvikling av nye løsninger for en bærekraftig og lønnsom byggenæring.
Tre tiltak kan gi oss utslippsfri tungtransport
