Mæla skole har så langt vært et skandaleprosjekt.
Hverken isolasjonsmaterialet eller fasadematerialet tilfredstiller kravene til brannsikkerhet.
- Isolasjonsmaterialet som er benyttet har ikke de branntekniske egenskapene som tidligere dokumentasjon har vist. Også i selve ytterveggen er det valgt løsninger som ikke er dokumentert, sier eiendomssjef Geir Bjelkemyr-Østvang i Skien kommune.
Arbeidene med fasaden er foreløpig stanset.
Feil dokumentasjon
Det er benyttet et transparent cellulosebasert isolasjonsmateriale fra den svenske produsenten Isoflex.
Materialet, Moniflex, skal slippe lys igjennom.
Veggene i andre etasje på Mæla skole har en fasade av polykarbonatplater, en vindtett duk, Moniflex, og enten glass eller et nytt lag polykarbonatplater.
Brukes i tog
Skolen ble prosjektert med en annet variant av Moniflex som ikke er beregnet for bygg, men tog.
- Når det er metall på begge sider vil isolasjonen kunne bidra til brannen på andre måter enn når det er polykarbonat som kledning. I tillegg kan ikke regler for tog og bygg blandes, sier professor Per Jostein Hovde, NTNU.
Foreslår sprinkler
Prosjekteringsgruppa ønsker ikke å skifte ut all isolasjonen og foreslår å installere sprinkleranlegg. Det er fortsatt uklart om kommunen kan godkjenne en slik løsning. Avgjørelsen blir tidligst tatt senere denne uken.
- Dette materialet er mer brennbart enn det burde være, noe vi har sett ut fra brannforsøk. Derfor trengs kompenserende tiltak, sier prosjekteringsgruppelder Harald Åge Bjørkum, Myklebust AS.
Ingen nordiske tester
Ved Sveriges Tekniska Forskningsinstitut er Moniflex ukjent som isolasjonsmateriale i bygg.
- Det finnes ingen nordiske tester og bare noen av de andre er gjort av akkrediterte laboratorier, sier seksjonssjef Lars Boström.
Ikke godt nok
Produktsjef i Isoflex AB, Henrik Mårts, innrømmer at de bare har tyske og franske tester av materialet.
Statens bygningstekniske etat reager kraftig på at det benyttes materiale som ikke er testet i forhold til norske krav.
- Når det foreligger utenlandsk dokumentasjon ber vi om at det testes i Norge, ellers kan det bli vanskelig å si hva det betyr i forhold til våre krav. Her høres det ut som om noen har et dokumentasjonsproblem, sier senioringeniør Vidar Stenstad, Statens bygningstekniske etat.
Skylder på prosjekteringen
Når det gjelder dokumentasjonsproblemet, setter både entreprenør, kommune og prosjektledelse søkelyset på prosjekteringsgruppa som består av Pir II Arkitektkontor, Myklebust AS, Interconsult og Agraff.
- Produktet som er levert tilfredsstiller ikke brannkravene vi har. Det er en sak mellom prosjekteringsgruppa og leverandøren som de må ordne opp i, sier prosjektleder Arne Olaussen, Olaussen rådgivende ingeniørkontor.
Kommunen skylder også på prosjekteringsgruppa.
- Det er prosjekteringsgruppa som er ansvarlige, spør du meg. Entreprenøren har anskaffet materialet, og forholdt seg til beskrivelsen som ble gitt av arkitekten. Men når den er feil, så blir alt feil, sier eiendomssjef Bjelkemyr-Østvang.
