Selv om sommeren i år har vært mindre varm og litt våtere, er undergrunnen faktisk like tørr nå som på samme tidspunkt i fjor.
Danmark befinner seg derfor i den første reelle, årelange tørkeperioden siden 1990-tallet.
– Vannforsyningen er 100 prosent grunnvannsbasert i Danmark, så derfor er vi sårbare overfor tørke i lengre perioder. Derfor er det også nå restriksjoner på vannforbruket rett rundt hjørnet, mener Hans Jørgen Henriksen.
Han er seniorrådgiver hos GEUS (Den geologiske undersøkelsen for Danmark og Grønland), som blant annet står for å kartlegge Danmarks grunnvannsreserver.
I tillegg til dette skaper det tørre været og den tørre undergrunnen en farlig cocktail, når det gjelder brannfare. Du kan følge med på den aktuelle brannfaren i Danmark hos Beredskabsstyrelsen.
To års tørke
Det begynte forøvrig veldig bra. 2017 var en våt drøm for Danmarks grunnvannsreserver. Det høljet ned, og derfor startet 2018 med et solid og høyt grunnvannsspeil både i de øvre og nedre magasinene.
Men de som var i Danmark sommeren 2018, kan huske at været endret seg dramatisk. Faktisk ble Danmark, som normalt er en grønn og frodig plett på verdenskartet, brunt og avsvidd. Det falt nesten ikke regn, og den påfølgende vinteren klarte slett ikke å kompensere for den enormt tørre sommeren.
Nå sier kalenderen 2019, og situasjonen har ikke endret seg. Det er fremdeles for tørt, og dag for dag blir de underjordiske vannreservene mindre. Hvis de neste to vintrene blir tørre, kan Danmark få alvorlige problemer.
– Vi har ganske enkelt høvlet ned på det høye vannspeilet som vi hadde før 2018. Så hvis tørken ikke stopper snart, vil vi bli nødt til å endre på vannforbruket vårt, sier Hans Jørgen Henriksen.
Grunnvannskamre ødelegges på sikt
Det er ikke kun mangelen på nedbør som presser de danske vannreservene.
Vannstanden i havene stiger på grunn av klimaendringer, og det medfører en økt risiko for at det stadig høyere havvannet siver inn i ferskvannsreservoarer langs kysten av Danmark. I så fall blir ferskvannet salt og ubrukelig som drikkevann.
– Denne risikoen blir større desto lavere grunnvannsspeilet blir, sier Hans Jørgen Henriksen, og forklarer at jo mer vi tar ut fra spesielt de lavere grunnvannsreservoarene, desto større blir risikoen, fordi uttaket senker vannspeilet.
I tillegg til dette forteller han at foreløpige undersøkelser tyder på en annen uheldig bivirkning når de lave grunnvannsreservene dreneres. Når vannspeilet senkes, blottlegges en masse underjordiske områder som ellers ikke ville ha fått oksygen.
Dette skaper en rekke kjemiske prosesser som konsentrerer opp innholdet av diverse naturlige, men uønskede, mineraler i grunnvannet. Blant annet jernsulfat, men også tungmetaller som akkumuleres i kroppen, hvor de utgjør en helsefare.
– Hvis man senker vannstanden i de nedre lagene med mer enn fem meter, tyder det altså på at man ødelegger kamrene på lang sikt, er den bekymrende meldingen fra Hans Jørgen Henriksen.
.png){kind=logo}
Håper på våte vintre
Derfor håper han at vi kan se fram til en våt vinter, siden vintre er spesielt flinke til å fylle opp vannreservene igjen.
– Det er ikke faretruende ennå, men hvis vi får en tørr vinter kan det godt hende at det endrer seg. Det er utelukkende et spørsmål om hvor lenge dette kommer til å vare, forteller seniorrådgiveren.
Han forteller at vi fremdeles ikke er i like store vanskeligheter som tilbake på 1990-tallet, da Danmark sist var rammet av grunnvannstørke. Og at det som sådan ikke er noe uvanlig i at Danmark rammes av tørke hvert 20. år.
– Akkurat nå er det primært naturen, landbruket og skogbruket som har problemer. Vannverkene pumper opp vannet lengre nedenfra. Men det kan godt hende at klimaendringer gjør at dette er noe vi må se nærmere på framover, avslutter Hans Jørgen Henriksen.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
