Den danske regjeringens planer om å tillate flere havbruk i Kattegat risikerer ikke bare å påvirke det lokale havmiljøet. Det kan også vise seg å være ille for klimaet.
Slik lyder det i advarselen fra forskere ved universitetene i Stockholm og Cardiff.
De har for første gang påvist at naturlig forekommende muslinger og havlevende marker i Østersjøen slipper ut store mengder metan, og som drivhusgass er gassen 34 ganger kraftigere enn CO2.
Forskerne har regnet seg fram til at en tidel av metanutslippet fra Østersjøen skyldes muslinger og bunndyr.
Fra bakterier i tarmen
Utslippet skyldes bakterier i muslingenes tarmkanaler; litt på samme måte som det som er tilfelle med kuer.
Førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen, postdoktor Stefano Bonaglia fra Stockholms Universitet, understreker at metanutslippet er helt naturlig og har foregått i millioner av år:
– Vi er bare de første som har målt og beskrevet det, sier han.
Den vesentligste konklusjonen han kom fram til sammen med kollegene fra Cardiff, er at man må regne på utslippet av drivhusgasser før man planlegger nye oppdrettsanlegg for skalldyr.
Men slik er det ikke i Danmark. Her har regjeringen vedtatt nye regler som gjør det mulig å etablere nye havbruk til oppdrett av fisk. Det kreves bare at brukene kan påvise kompenserende tiltak som fjerner de næringsstoffene – først og fremst nitrogen – som fiskeoppdrettene slipper ut i vannmiljøet.
Den muligheten som har blitt langt mest debattert, er oppdrett av muslinger. De filtrerer nemlig vannet for næringsstoffer som praktisk talt lagres i muslingene når de høstes. Dermed forhindrer de oksygenmangel.
.png)
Men på denne måten risikerer vi å flytte et lokalt vannmiljøproblem og gjøre det til en del av den globale oppvarmingen, påpeker Stefano Bonaglia. Han viser til at forskningen fremdeles er i startfasen, men at flere resultater peker på at også fiskeoppdrett slipper ut drivhusgasser i form av lystgass (dinitrogenoksid), som virker 300 ganger så oppvarmende på atmosfæren som CO2.
– Hvis muslinger tar opp nitrogen og gjør det om til lystgass, og de gjør karbon om til metan, så fjerner vi kanskje det lokale problemet med overgjødsling, men vi overlater et annet problem til atmosfæren, sier Stefano Bonaglia.
- Norsk teknologi kan spare både laks og selskaper: Dreper 2-3 lakselus i sekundet med laser
Utslippet fra dansk muslingfarm kan måles
Han understreker at forskerne bare har målt på én art kamskjell på bunnen av Østersjøen, og den blir ikke dyrket kommersielt.
De muslingene man snakker om å oppdrette i Danmark er blåskjell, som henger på liner i åpent vann. Men han ser ingen grunn til at blåskjell skulle være veldig ulike kamskjell.
Man kan heller ikke umiddelbart utlede av den svenske og walisiske forskningen nøyaktig hvor mange klimagasser produksjonen av for eksempel ett tonn muslinger vil medføre.
Men Stefano Bonaglia er ikke i tvil om at det kan la seg gjøre å regne det ut, uten at det må gjennomføres et gigantisk forskningsprosjekt.
- Verdens største: Her skal det produseres 20.000 tonn laks på land
Dansk instituttleder: Selvfølgelig skal vi undersøke det
I Danmark har professor Marianne Holmer, som leder Biologisk Institut på Syddansk Universitet, ikke kjennskap til danske studier av utslippet av drivhusgasser ved muslingoppdrett. Tidligere internasjonale studier har ikke gitt grunn til bekymring for et stort utslipp av drivhusgasser.
– Men selvfølgelig bør vi undersøke dette før vi gir tillatelse til nye muslingfarmer, sier hun.
Marianne Holmer leverte data til DTU Aqua og Aarhus Universitet, som regnet på skjellenes effekt på vannmiljøet. Hun påpeker at mange muslinger og andre bunndyr har forsvunnet eller fått en redusert bestand på grunn av mindre oksygen i de danske havområdene.
– Derfor rokker det ikke på nettobalansen å dyrke litt flere muslinger, sier hun.
Bare en enkelt bedrift har i år søkt om å etablere et nytt havbruk i Danmark, og behandlingen av søknaden er stilt i bero. Det viser en ny oversikt som den danske Miljøstyrelsen har utarbeidet til bruk for et svar fra fødevareminister Esben Lunde Larsen (V).
Den vitenskapelige artikkelen om metanutslippet fra muslingene i Østersjøen er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.
Artikkelen er opprinnelig publisert på Ing.dk.
- Yme etterlater seg en potensiell stinkbombe: Må fjerne mellom 200 og 400 tonn blåskjell og anemoner
