Tidligere medarbeidere fra Novozymes har gjennom bedriften Hyamedix begynt med en teknologi som gjør det mulig å 3D-utskrive en geléaktig matrise basert på en substans som allerede forekommer naturlig i kroppen; nemlig hyaluronsyre.
Teknologien er funnet opp og patentert av Aarhus-forskerne Dang Quang Svend Le og Muwan Chen, og den åpner for å produsere faste strukturer av hyaluronsyre til en bredt spekter av formål; fra vevsdyrkning til sårheling og kosmetiske operasjoner. Forskerne jobber også med å bygge vev og organer til å teste medisiner på. Ideen er for eksempel å dyrke såkalte organoider, som er små og enkle utgaver av organer, som de deretter kan teste medisin på.
– 3D-metoden gjør at jeg kan formgi matrisen, og siden materialet er biokompatibelt, blir det straks gjenkjent av cellene i kroppen. Dette gir veldig mange muligheter, sier Dang Quang Svend Le, som er adjunkt og til daglig forsker på Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet og Ortopedkirurgisk avdeling på Aarhus Universitetshospital.
Doblet salget med norskprodusert skreddersøm
Flere strategier for kommersialisering
Ifølge Michael Foldager, som er direktør i Hyamedix, er det første skrittet i en kommersialisering å utvikle matriser for å bygge vev og bruke det til tester og forskning på legemidler. Neste skritt er å utvikle matriser til klinisk bruk som sårheling, celleterapi og lignende.
En ytterligere mulighet er å produsere faste substanser for medisinlevering i kroppen.
– Se for deg at du ønsker en langsom og kontrollert frigiving av medisin i kroppen. I stedet for at du må ta en sprøyte daglig, kan det tenkes at man kan operere inn et slags depot med legemiddelet, som langsomt blir frigitt over tid, sier Michael Foldager, som har inngått en eksklusiv global lisensavtale som gir Hyamedix alle rettigheter til kommersiell bruk av 3D-utskriftsteknologien innen helseområdet.
Hyamedix gjenoppliver arbeidet med hyaluronsyre
Biotekselskapet har spesielt fokus på bruksmuligheter for hyaluronsyre, og blant medarbeiderne i Hyamedix er også personer fra Novozymes som jobbet med hyaluronsyre i bedriften, inntil det ble besluttet å kutte ut den delen i bedriften.
Medarbeiderne tok med seg en spesiell kryssbinderteknologi til Hyamedix. Den gjør det mulig å omdanne hyaluronsyre til en hydrogel, som er et mer flytende produkt som for eksempel kan injiseres i kroppen med små kanyler.
Aarhus-forskeren har forøvrig tidligere brukt 3D-utskrifter i en lignende teknologi med et annet materiale hvor han skrev ut svamper til bruk i forbindelse med kjemoterapi.
Sintef-forskere: Gjør CO2-fangst enklere med ny teknologi
Unngår skadelig bindemiddel
Hyaluronsyre er et stoff som er utbredt i kroppen, og er en grunnleggende ingrediens i kroppens bindevev. Det finnes i øyet, i hjernen og i skjelettet vårt, og fungerer som smøremiddel i leddene.
Det er helt avgjørende for produktet at matrisen bare består av selve hyaluronsyren og et bindemiddel – eller en kryssbinder – som kalles divinylsulfon og som lenge har vært godkjent til medisinsk bruk. Problemet med 3D-utskrifter av biologiske materialer er nemlig ofte at det er brukt kryssbindere og fortykningsmidler som ikke er medisinsk godkjente for å få strukturen til å holde.
– Når vi hører at en ny forsker har skapt organer med 3D-utskrift, har man vanligvis skrevet ut matrisen med en grov kryssbinder og andre hjelpestoffer som ikke kan brukes i kroppen. Da vi utviklet matrisen vår, ga vi oss selv den begrensningen fra starten av at alle ingrediensene skulle være medisinsk godkjente, sier Dang Quang Svend Le.
Klar med produkt i 2021
Når matrisen skrives ut, skjer det med en 3D-skriver av typen Fused Deposition Modelling, hvor materialet er flytende under trykk, men går over til en fast form like etter at materialet kommer ut av skriveren.
Hyamedix forventer å være klare med sitt første masseproduserte produkt allerede i 2021, og regner med et salg på 200 millioner danske kroner (ca. 270 millioner norske) etter fem år på markedet.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.
EU-kommisjonen: Forsvarer omstridt vedtak om forbrenningsmotor
