I år skal det også deles ut pris - så sant det finnes verdige kandidater - til den eller de som prøver å bevare det norske språk til tross for alle engelske nyord som sniker seg inn i språket med data og internett.
Det er Norsk språkråd og Den Norske Dataforening som står bak Rosingprisen for godt norsk dataspråk. Foreningene deler en bekymring for det norske språkets kår i internettalderen.
Det kaudervelske språket i IT-bransjen er etter manges mening en katastrofe. De to organisasjonene vil slå et slag for å stimulere til at norsk forblir norsk, også i dataprogrammer, bruksanvisninger, salgsmøter, konferanser, avisartikler, bøker, presentasjoner og/eller i andre sammenhenger.
- Språkrådet ser prisen som et ledd i språkstyrkingsarbeidet og i arbeidet med å demme opp for bruken av engelske ord og uttrykk innenfor dette området, sier Torbjørg Breivik i Språkrådet.
Språkprisen deles ut en gang i året og gis til personer, bedrifter eller produkter som bruker norsk språk, bokmål og nynorsk, i IT-sammenheng på en bevisst og god måte.
Prisen kan gis til en enkeltperson, til ei lærebok, til et spesielt program eller til et sett av programvare, til et programvarehus, til et forlag, til et medieforetak eller til en gruppe som arbeider innenfor området IT. Prisen kan gis til den eller de samme flere ganger, men i så fall med minst fem års mellomrom.
Juryen for Rosings språkpris består av: Torbjørg Breivik, Språkrådet (juryleder); Eirik Rossen, redaktør i internettavisen digi.no, Sverre Birkelund, oversetter; Hilde Widerøe Wibe, IKT-Norge; Per Rune Eknes, redaktør i Skolemagasinet; og Solveig Aas, seniorkonsulent, ECsoft.
Vinneren av Rosings språkpris mottar en statuett og et diplom. Nomineringsfristen er 11. oktober. Finalistene offentliggjøres den 5. november, og vinneren avsløres på Rosingdagen den 19. november, skriver foreningene i en pressemelding.
Dataforeningens første Rosingpris ble første gang utdelt som "Kreativitetsprisen" i 1990. Siden har prisene blitt sju i tallet: Kreativitetsprisen, Anvenderprisen, Brukervennlighetsprisen, Kompetanseprisen, Studentprisen, Språkprisen og Rosingakademiets Hederspris. Påmeldingene til Rosingprisene og arrangementet den 19. november foregår nå på www.rosing.net.
Norges første datagründer
Rosingprisene bærer navnet til Norges første "datagründer", Fredrik Rosing Bull. Bygningsingeniøren Rosing Bull, utdannet ved Kristiania Tekniske Skole i 1907, ble i 1916 ansatt som teknisk inspektør i forsikringsselskapet Storebrand.
Der ble han interessert i hullkortteknologi, og påtok seg oppgaven med å utvikle en egen hullkortmaskin. I 1919 forelå hans patentsøknad, og i 1921 hadde han klar en fungerende maskin.
Maskinen ble et tidlig vitnesbyrd på det som observatører senere har notert seg: Norges usedvanlige talent for å avle tekniske "Petter Smart-er" med en enorm kreativ evne til å lage produkter som er bedre enn konkurrentenes.
Bulls hullkortmaskin hadde finesser og var basert på idéer som gjorde den langt mer effektiv og velfungerende enn maskinene amerikanske Hollerith lagde. Hollerith var ingen hvem som helst. Selskapet var forløperen til IBM.
På den tiden ble den moderne oppfinnelsen hullkortmaskiner kun produsert i Norge og i USA. Bull solgte maskiner til flere europeiske forsikringsselskap. Dessverre døde han allerede i 1925, bare 42 år gammel. Senere ble patentene hans solgt, og i 1933 dannet disse patentene grunnlaget for etableringen av den franske datagiganten Bull.
