Institutt for energiteknikk (IFE) går mot en splittelse i to stiftelser. I et styremøte fredag ble det lagt fram en innstilling om en radikal omorganisering av virksomheten slik at den nukleære delen som blant annet omfatter atomreaktorene på Kjeller og i Halden, blir skilt fra forskning på andre energikilder.
Styreleder i IFE, tidligere Statoil-sjef Olav Fjell, vil ikke opplyse noen detaljer om planene overfor Teknisk Ukeblad, men sier at han og administrerende direktør Nils Morten Huseby først vil orientere de ansatte mandag morgen.
– Vi vil komme med en melding til mediene om hva vi har diskutert i løpet av mandag ettermiddag, sier Fjell.
Selv om han ikke vil karakterisere prosessen de nå starter som dramatisk, er IFEs framtid høyst usikker fordi virksomheten knyttet til atomreaktorene er blitt et tapssluk.
Nedbemanning
De siste ni månedene har IFE vært sterkt preget av nedbemanning og omorganisering.
10. oktober i fjor ble 127 ansatte i Halden og på Kjeller permittert. Atomreaktoren i Halden var da allerede midlertidig stengt. Reaktoren på Kjeller skulle egentlig også stenges på grunn av få oppdrag innen silisiumforskning til solindustrien, men fordi man fikk nye oppdrag ble driften opprettholdt.
24. oktober klokka 13.45 oppsto en lekkasje ved reaktoren i Halden hvor radioaktiv jod i gassform lakk ut. Riktignok i svært små mengder, men Statens strålevern påpekte at dette var meget alvorlig selv om det ikke oppsto skader på verken helse eller miljø.
Det radioaktive jod-utslippet skyldtes en teknisk svikt under behandling av brensel i reaktorhallen. Statens strålevern ble varslet først 20 timer etter utslippet noe som førte til at det ble åpnet tilsynssak. Heller ikke administrerende direktør Nils Morten Husby ble varslet umiddelbart.
Alvorlig avvik
Håndteringen av lekkasjen fra IFEs side hvor det blant annet ble referert at reaktoren var i "en meget spesiell tilstand" fikk direktør Per Strand i Statens strålevern til å uttale følgende til NRK:
– Institutt for energiteknikk feilinformerte når det gjaldt at de hadde tidlig kontroll på hendelsen, noe som ikke stemte etter vårt uanmeldte tilsyn. I tillegg så ga de feilinformasjon, og vi måtte jobbe lenge for å få frem korrekt informasjon om tilstanden til reaktoren, sa Strand.
De siste årene har IFE slitt veldig økonomisk. Teknisk Ukeblad skrev 21. august 2014 om at atomreaktoren i Halden kunne bli lagt ned.
Bønnen om mer penger kom fram i et brev til Forskningsrådet som Teknisk Ukeblad fikk innsyn i. IFE var bekymret for at en beslutning om å fortsette Haldenprosjektet for en ny treårsperiode kunne knekke stiftelsen økonomisk.
Markedssvikt
I 2013 hadde sektoren for Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) i Halden en markedssvikt på de bilaterale aktivitetene ved Haldenreaktoren. Spesielt hardt rammet kutt i bevilgningene fra Japan etter at landet stengte sine reaktorer etter Fukushima-katastrofen.
Reaktoren på Kjeller har også sine utfordringer. 17. november i fjor ble det kjent at IFE lagrer flytende radioaktivt avfall i Himdalen i Akershus i strid med regelverket. Inne i fjellhaller i Himdalen i Aurskog-Høland lagres lavt og middels radioaktivt avfall som skal ligge der i minst 300 år. Her lagres det også åtte tønner med radioaktiv syre, noe anlegget ikke er bygd for, meldte NRK.
Statens strålevern mener dette er i strid med regelverket og et brudd på utslippstillatelsen.
Lekkasjene i det gamle og utdaterte lagringsområdet på Kjeller er en så stor utfordring også for forholdet til lokalbefolkningen at man 22. juni skal ha et informasjonsmøte om det arbeidet som gjøres for sikker lagring.
.png){kind=logo}
- Testing i rute: Vi kan ha thorium i reaktorer fra 2018
Allmøter
Detaljer fra fredagens styremøte vil bli presentert på allmøter både på Kjeller og i Halden i morgen. Det er tillyst pressekonferanse senere på ettermiddagen.
Administrerende direktør Nils Morten Huseby sier til Teknisk Ukeblad at styrets diskusjoner om en ny organisasjonsstruktur må diskuteres med de ansatte først.
– Det er kompliserte spørsmål vi har oppe til diskusjon så jeg ønsker ikke å si noe om dette før de ansatte har fått informasjon, sier Huseby til TU.
Tillitsvalgte bekrefter at de har fått munnkurv om den planlagte omorganiseringen.
Statlig ansvar
Flere kilder sier at IFE nå starter en prosess hvor man skal dele opp virksomheten. En slik prosess krever stor juridisk kompetanse. Ikke minst må det økonomiske ansvaret mellom IFE og norske myndigheter når det gjelder atomavfall avklares.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, er omorganiseringen helt nødvendig for å skyve det økonomiske ansvaret for behandling og deponering av atomavfall over på staten. Hvis ikke det skjer, risikerer stiftelsen konkurs.
I vedtektene heter det at Norges forskningsråd skal bestemme over midlene om stiftelsen blir oppløst.
Kort fortalt dreier det seg om å la det gamle Institutt for atomenergi gjenoppstå. Det vil si at all nukleær forskning og produksjon knyttet til reaktorene på Kjeller og i Halden blir liggende i stiftelsen som har konsesjon til å drifte disse.
Alt det andre som dreier seg om forskning på energi, miljø og helse, ønsker man å samle i en egen organisasjon i form av en ny stiftelse.
Primært dreier dette seg om solenergi og batteriteknologi, samt forskning knyttet til flerfaselabben der Olga-teknologien ble utviklet, forøvrig kåret til en av det forrige århundres viktigste oppfinnelser. Denne seksjonen fikk seg en kraftig økonomisk smell i forbindelse med oljeprisfallet, men har nylig oppgradert laboratoriet for 25 millioner kroner.
Kreftmedisin
En helt avgjørende viktig inntektskilde for IFE i dag er produksjon av kreftmedisinen Xofigo som gjøres på oppdrag for legemiddelgiganten Bayer. Denne medisinen ble som kjent utviklet av Algeta i nært samarbeid med IFE.
En kilde antyder at denne kan bli skilt ut i et eget kommersielt selskap. Styret fremhevet denne produksjonen som viktigste grunn til et lite overskudd på 300.000 av en omsetning på i overkant av en milliard i 2015. Noen årsrapport for 2016 er ennå ikke offentliggjort, men overfor TU blir det nevnt et underskudd på nærmere 70 millioner kroner i 2016 hvor det meste skyldes kostnadene knyttet til reaktoren i Halden.
Håp i Bellona
Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer som er atomfysiker, sier til Teknisk Ukeblad at en slik omorganisering kan gi håp om at IFE nå tar ansvar for håndtering av sitt eget atomavfall.
– De har satt av ca. tre millioner kroner i et dekommisjoneringsfond de siste årene og det står vel ca. 12 millioner i dette fondet nå, mens en håndtering og deponiløsning for alt avfallet fra de to norske reaktorene vil koste rundt 13 milliarder ifølge de beregninger som er gjort, sier Bøhmer.
Han sier at Bellona først og fremst er kritisk til reaktoren i Halden ettersom den drives primært på grunn av Haldenprosjektet i regi av 19 OECD-land.
– Hvorfor skal Norge pådra seg disse kostnadene på vegne av en kjernekraftindustri i krise? Alle andre land har et eget styringsorgan for å ta seg av avfallet, men Næringsdepartementet ser ikke behovet for dette i Norge. Nå er det snakk om at det ville komme en rammebevilgning i neste statsbudsjett, men forøvrig er det mange spørsmål som ikke er besvart når det gjelder organisering, lagringssted og ikke minst hvem som skal betale regningen. Er det IFE som forurenser eller er det staten, sier Bøhmer.
Det både Bellona og alle er enige om er at IFE gjennom over 60 års erfaring har opparbeidet seg en unik kompetanse som må ivaretas uavhengig av en eventuell ny organisering av virksomheten.
- Les også lederkommentaren: «Steng atomreaktorene!»
