Det betyr at satsingen på biodrivstoff, som Venstre lenge har ivret for, trappes opp fremover.
I regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre la fram søndag, heter det at regjeringen vil «følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren.»
Videre fremgår det at man skal «ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030, avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere».
Men satsingen på biodrivstoff har møtt mye kritikk, også fra miljøorganisasjoner.
En SSB-rapport konkluderte i fjor vår med at regjeringens varslede bruk av mer såkalt konvensjonelt biodrivstoff vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2. Poenget er at det globale klimaregnskapet går i minus, siden deler av biodrivstoffet framstilles av regnskogødeleggende palmeolje i land som Indonesia og Malaysia.
Vedgår dilemmaer
– Biodrivstoff er nødvendig for å få ned klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt, men vi er klar over og forholder oss til dilemmaene. Derfor må miljøkravene til biodrivstoff bli bedre, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.
Han viser til at dette er et av flere tiltak for å få en mer klimavennlig transportsektor. Det er dessuten er det et mål å få opp produksjonen av såkalt avansert biodrivstoff, som framstilles av avfall og trevirke og er mer miljøvennlig.
– Da trenger du å etablere et marked for å få økt produksjon, sier Elvestuen. Han mener derfor det er et viktig signal å sette mål fram mot 2030.
– Mellomfase
Norges Automobil-Forbund (NAF) har uttalt at bruk av biodrivstoff er et blindspor for å kutte utslipp fra personbilene, men kontaktperson Inger Elisabeth Sagedal er ikke bare negativ.
– Så lenge mange av de dieselbilene som kjøpes nå skal rulle minst 20 år på veiene, er det riktig å søke etter virkemidler som reduserer utslippene, sier hun til NTB.
Hun er opptatt av å demme opp for verditapet på dieselbiler, og mener biodrivstoff er en mellomfase i overgangen mot nullutslippsbiler. Det er nemlig et mål om at i 2025 skal alle nye biler som selges i Norge være nullutslippsbiler.
– Men vi vil ikke ha palmeolje på tanken, og vi vil ikke ha biodrivstoff der vi risikerer å få ødelagt motoren på bilen. Vi må være trygge på at det som selges på pumpen, er bærekraftig og trygt for bilen, sier Sagedal.
– 2020 viktigere enn 2030
De fleste miljøorganisasjonene har vært skeptiske til å øke andelen biodrivstoff, men Naturvernforbundet er noe avventende i sin umiddelbare kommentar til regjeringsplattformen.
– Hva som skjer fram til 2020 på biodrivstoff, er egentlig mye viktigere enn 2030, sier leder Silje Ask Lundberg til NTB.
– Innen 2030 har vi forhåpentlig greid å redusere behovet for flytende drivstoff vesentlig gjennom bedre arealplanlegging, ny teknologi som reduserer transportbehovet, mer sykkel- og kollektivtransport og vesentlig flere elbiler, sier hun.
Alt tyder på at mengden flytende drivstoff vil gå kraftig ned fram mot 2030, ikke minst på grunn av målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler innen 2025.
– 40 prosent biodrivstoff av et vesentlig mindre volum flytende drivstoff vil være noe annet enn 20 prosent av dagens høye drivstoffvolum, sier Lundberg.
- En av verdens største elbilprodusenter: Tror Kina er helektrisk innen 2030
