Det var det lille selskapet innen lysdesign Zenisk AS som trakk det lengste strået da Statens vegvesen i 2013 lyste ut oppdraget med å utforme et lyskonsept for nye Tana bru. Med lysdesign som spesialkompetanse så de på oppdraget som en spennende, men også krevende jobb. Zenisk utformer belysning for alt fra urbane, offentlige rom til scenekunst.
Og noviser innen samferdselsprosjekter er de slett ikke. I samarbeid med Elektronova har de hatt oppdrag med belysning av blant annet Dronning Eufemias gate i Oslo, Farriseidet bru på E18 ved Larvik, den blå rundkjøringen i tunnelen ved Hardangerbrua og Løren stasjon i Oslo.
– Egentlig jobber vi mest med lysdesign for offentlige rom, knutepunkter med høy kompleksitet og mye mennesker, forteller eier og daglig leder Kristin Bredal.
Høyre: Vil ha dyrere bensin og diesel – men ikke redusere veibruksavgiften
Lyset gir merverdi
– Lysdesign er et fagfelt som har vokst veldig de siste årene, ikke minst på grunn av den tekniske utviklingen med kombinasjonen av led-teknologi og digitalisering på styringssiden. Vår grunnidé er at lys skal utnyttes til å gi en merverdi, og ikke bare være en belysningskilde.
– Vår spisskompetanse er å utforme konsepter slik at belysningen kan være med å formidle en ønsket historie, eller styrke prosjektets identitet samt forsterke utforming som arkitektene har gjort i forkant av oss.
Kristin Bredal berømmer innsatsen som Statens vegvesen har lagt i prosjektet Tana bru, et prosjekt som bruavdelingen i Vegdirektoratet selv har designet.
– Det har vært spennende å følge prosjektet og det engasjementet som både Statens vegvesen og lokalbefolkningen har hatt for Tana bru, og den stoltheten man har for at prosjektet skal bli noe mer enn en vanlig bru. Dette blir et landemerke for hele landsdelen, som uttrykker fremskritt, innovasjon og kommunikasjon, og som er tuftet på en design med tydelige samiske elementer. Dette skal vi med hjelp av belysningen bidra til å forsterke, i tillegg til å gjenskape nordlysets dynamiske dans.
– Statens vegvesen har vist at de er interessert i kvalitet, og de har vært en god partner for å få til de løsningene vi har foreslått og har vist at de forstår hva som kreves av teknisk presisjon. Slike prosjekter blir ikke til uten ildsjeler, forteller Kristin Bredal.
Fikk en lys idé – sparte 47 tonn CO₂
Armaturer i håndløperen
Løsningen Zenisk AS har utviklet, består blant annet av en håndløper som er spesialdesignet for å integrere belysningsarmaturene som skal lyse opp på vaier og ut på kjørefelt.
– Så vidt jeg vet er dette verdens første bru hvor man har valgt å legge belysningen inn i håndløperen, forteller Bao-An Pham, som har prosjektert detaljløsningene for å tilpasse de tekniske installasjonene for belysningen.
Bortsett fra selve led-armaturene, som slett ikke er hyllevare, har den lystekniske utfordringen ligget i å finne riktig optikk som kan styre lyset presist. Optikken sørger for eksakt treffpunkt og spredning på skråkablene på brua. Spredningen i linsene varierer, avhengig av vinkler og avstand mellom lyskilden og treffpunktet, forteller Bao-An Pham.
Det var hektisk aktivitet da belysningsinstallasjonene skulle på plass, og anlegget skulle innkjøres.
Over 70 sensorer skal finne ut hvor lenge brua fra 1917 kan leve
Stilfull visuell standard
– Belysningen har alle fargespektre innenfor nordlyset. Effektene er tilpasset årstider og tid på døgnet. Nordlysflammene kommer i sekvenser, og alt dette er ferdig programmert, men vil også bli overvåket og kunne styres fra Vegtrafikksentralen.
– Vi ønsker ikke å pumpe på med alle mulige effekter, men gi en opplevelse med høy og stilfull visuell standard, forteller Bao-An Pham.
Kristin Bredal og hennes team på seks i Zenisk gleder seg over prosjektet som nå står ferdig, og synes oppdraget har vært både utfordrende og kjempespennende.
– Ja, dette har nok vært det mest komplekse vi har gjort. Det er fordi presisjonsgraden på de tekniske løsningene er så høy og toleransene dermed er svært lave, sier hun.
Greenpeace-aksjon på Equinor-sjefens eiendom skal etterforskes
