Catchwise er en av drøyt 50 søkere til årets Oppdrift-stipend på en million kroner. Stipendet deles ut til et selskap innen grønn og bærekraftig innovasjon.
Det hele startet med at Jonas Dammen og Ludvig A. Løddesøl sommeren 2022 samlet en gjeng teknologer for å delta i FishAI-hackaton som ble arrangert av Nora og UIT Norges arktiske universitet.
Bakgrunnen for konkurransen handlet om at fiskebåter bruker opptil 5000 liter diesel hver dag. Og meste av tiden bruker de til å lete etter fisk, ikke til fisking. Det er rundt 6000 fiskebåter bare i Norge.
Teknogjengen, som Løddesøl og Dammen samlet, arbeidet som IT-konsulenter i hovedstaden. De tok i bruk maskinlæring basert på gamle fangstdata for å kunne predikere hvor man ville finne mest fisk. Med det vant de mot over 40 deltakere med produktet som ble kalt Lodestar.
De visste lite om kommersielt fiskeri før konkurransen, bortsett fra at en av dem har familie i næringen.
– Vi syntes det var gøy å jobbe sammen. Vi tenkte at her hadde vi funnet noe kult hvor vi kan skape verdi og samtidig er bra for Norge og miljøet. I og med at vi vant ble vi raskt nysgjerrige på om kunne starte et selskap rundt dette, og jobbe videre med teknologien, sier Løddesøl.
De begynte å undersøke om det var grunnlag for å gå videre med dette.
– Hvordan oppstod ideen?
– Det finnes mye data på hvor fisk er funnet de siste 20 årene, samt satellittmålinger som viser plankton, vær, vind, temperaturer, havstrømmer og lignende. Vi startet også med å lære mer om de ulike fisketypene og hvordan de oppfører seg, sier Løddesøl.
– Med disse dataene brukte vi maskinlæring på gamle fangstdata for å finne ut mer om hvordan de ulike artene oppfører seg. Men vi nøyde oss ikke med bare med å utvikle teknologi for å fylle kvotene på en mer effektiv måte. Ideen utviklet seg videre, vi ville sørge for et mer effektivt og bærekraftig fiske. Vi jobbet også med løsninger som gjør at fiskebåtene kjører mindre i farlig vær, samt at de fisker på lovlige steder og følger opp kvotene sine, sier Løddesøl.
– Hvilke utfordringer har dere støtt på underveis?
– Før vi for alvor startet selskapet undersøkte vi flere forhold, blant annet om det var et marked for produktet. Vi fikk to fiskere til å teste løsningen gratis, og si fra om det fungerte. Vi ba dem om ikke å fortelle det til andre foreløpig. To uker etter hadde over 700 fiskere tatt det i bruk. Da konkluderte vi med at markedet var der og at det var bærekraftig, sier Løddesøl.
Mistet nesten alle brukerne
– Problemet var at vi mistet nesten alle de 700 brukerne over natten fordi Fiskeridirektoratet brått skrudde ned en viktig datakilde. Det var svært krevende. Men vi snudde oss rundt for finne ut hvordan vi kunne få til dette uten denne datakilden.
– Vi hadde en tett dialog med fiskerne om deres behov i denne fasen og jobbet på spreng med å utvikle KI-verktøy tilpasset en tradisjonell bransje som fiskeri. Blant annet må man ta hensyn til krevende værmessige forhold med en båt som hopper opp og ned over store bølger, og dermed et helt annet krav til brukergrensesnitt enn hva man har på land. Det har blitt til et kartsystem med rundt 30 ulike datakilder som er sentrale for fiskerne.
– Etter hvert fikk vi landet betalende kunder og har blitt lagt merke til også blant investorene. I mars sluttet vi i jobbene våre og gikk «all-in». Selskapet Catchwise ble født. Nå er det full fart fremover.
Studentgründere lager tak av vindmøller
– Hva skal til for å lykkes?
– Vi har lyktes hvis vi klarer å lage noe som gjør at fiskerne blir mer effektive og bærekraftige, og at de samtidig er villige til å betale oss for løsningen. Så vi jobber hver dag med å ringe kunder, teste ting og å gjøre teknologien enda mer verdiskapende og lettere i bruk for skipperne, sier Løddesøl.
Risiko og frustrasjoner
– Hva er det beste og det verste med gründerlivet?
– Jeg går på jobb hver dag og møter fire av mine nå beste venner. Det er utrolig gøy. Vi blir ikke fortalt hva vi skal gjøre, i stedet prater vi med kundene våre, bygger noe nytt og det føles som vi skaper verdi hver eneste dag. Og så er det kult at vi med teknologien vi utvikler har mulighet til å redusere hele Norges CO₂-forbruk med 1–2 prosent. Det er noe vi kan fortelle barnebarna en gang i fremtiden.
– Vi snakket selvfølgelig om risikoen ved å slutte i de trygge jobbene våre og kaste oss ut i det usikre gründerlivet, men vi fant ut at vi ville angret hvis vi ikke tok sjansen. Samtidig føler vi at det alltid er mer vi kunne ha gjort eller noe vi kunne gjort bedre. Det blir mye prøving og feiling, som kan være frustrerende. Men da tar vi en løpetur, så ordner det seg. Gnisninger og frustrasjon handler gjerne om engasjement, og det er viktig.
– Hvor er dere om fem år?
– Vi har sterk tro på er at vår teknologi da har blitt en viktig del av hverdagen til alle kommersielle fiskere. Vår løsning hjelper dem med å fiske kvoten sin tryggere, på kortere tid og de bruker langt mindre diesel enn i dag, sier Løddesøl.
