I laboratorier kan man lage et rødt plastbelegg. Men ikke utendørs på Nørrebro i København, hvor kommunen nå må betale 11 millioner kroner for et nytt belegg etter seks års tautrekking.
Den Røde Plads var et godt navn. Og fargen var spenstig: En plass med rød asfalt midt i storbyen. Alt så i det hele tatt fint ut – både på tegnebordet og i laboratoriet.
Men da drømmene ble lagt ut på Nørrebro, gikk det galt for Den Røde Plads, designet av det velrennomerte arkitektfirmaet BIG. Allerede før åpningen den 22. juni 2012 kunne Københavns Kommune se problemene tårne seg opp i byprosjektet som skulle hete Superkilen.
– Mesteparten av belegget med polyuretan som ble lagt, var for glatt. Det fikk ikke den friksjonen og sklisikkerheten som et slikt belegg må ha. Det har dessverre ført til at noen fotgjengere og syklister har falt på plassen når det har regnet eller vært rimfrost, forteller byggeleder Marion Louw i Københavns Kommune.
Problemet med det glatte belegget oppsto da anleggsarbeiderne skulle legge flytende polyuretan på plassen. I praksis var det ikke mulig å legge belegget akkurat så tynt som i laboratoriet, og derfor ble de sandkornene som skulle gi friksjon til underlaget dekket til av det øverste plastlaget, som var for tyktflytende.
- Det meste har gått til Sverige: Norske strømkunder har betalt 6,2 milliarder for vindparker
Innendørs gikk det bra
– Under kontrollerte forhold innendørs ville dette ha fungert veldig bra. Men utendørs er det vanskelig å styre temperaturen og luftfuktigheten spesielt under duggfallet i morgentimene – pluss at arealet ikke er vannrett, siden man må ha avrenning, sier Marion Louw.
Men problemene stoppet ikke der. Fargene falmet, fordi de viste seg å være lite UV-bestandige. Og trærne på plassen døde, fordi kommunen jo var nødt til å salte den glatte overflaten.
Nå kan Københavns Kommune omsider gå i gang med å skifte det falmede og glatte underlaget på Den Røde Plads. Det har tatt seks år å komme dit, og det kommer til å koste borgerne 11 millioner kroner å få byttet ut det mislykkede belegget på den 7000 kvadratmeter store plassen.
Nå blir det lagt klinkefliser
Det nye belegget skal lages av klinkefliser i ulike røde farger og kommer til å koste 13,5 millioner danske kroner. Den ideelle foreningen Realdania finansierer halvparten av renoveringen med 6,8 millioner kroner, mens resten skal betales av Københavns Kommune.
Superkilen har fått flere arkitektpriser, blant annet den internasjonale arkitekturprisen Aga Khan Award i 2016. Partnerne Realdania, BIG og Topotek 1 har nå valgt å donere premien på 560.000 kroner til renoveringen av plassen.
- Prislappen endte på 1 milliard: «De trakk rørene som det passet dem» - nå må 2,5 km rør trekkes på nytt.
Problemer protokollført
Problemet ble skrevet ned i en overtagelsesprotokoll for anleggsarbeidet i 2012, da plassen var ferdig.
Deretter har kommunen gjennomført en ettersyns- og skjønnssak over tre år mot hovedrådgiveren BIG og hovedentreprenøren Per Aarsleff A/S. Denne ble avsluttet i februar 2017.
Københavns Kommune har inngått forlik med partene i ettersyn- og skjønnssaken, og vil derfor ikke uttale seg nærmere om detaljene i de ulike prosjekterings-, utførelses- og anleggsfeilene, som var hovedpunktet i saken, før det har vært en partshøring.
Men i det store og hele er de tilfredse med utfallet i saken:
– Vi fikk medhold i at det var noen prosjekterings- og anleggsfeil. Deretter inngikk vi et forlik med totalrådgiveren og hovedentreprenøren, og det er vi totalt sett tilfredse med. Vi har også et ønske om å kunne samarbeide med partene i fremtiden, sier Henriette Hall-Andersen, som er sentersjef i Teknik- og Miljøforvaltningen.
- Model 3 i hardt vær: Tesla-ansatte hevder 4 av 10 deler til Model 3 er defekt
Kommunen skal dekke saksomkostningene
Det beløpet som kommunen har fått ut av ettersyns- og skjønnssaken, dekker bare en mindre del av prisen for renoveringen av plassen. Men kommunen kan ikke opplyse om hvor stort beløp det er snakk om, uten å ha gjennomført en partshøring.
Artikkelen fortsetter nedenfor.
Som en del av forliket ble det også avtalt at kommunen skal betale omkostningene for ettersyns- og skjønnssaken.
Borgerrepræsentationen satte i 2014 av et beløp på 11 millioner danske kroner til renovering av plassen. Av dette er cirka 2 millioner kroner gått til advokatsalær og administrative omkostninger forbundet med ettersyns- og skjønnssaken.
- Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen (TU Ekstra)
Ny sykkelsti
I tillegg til dette har det gått med ca. 1 millioner kroner til å reparere sykkelstien på plassen i 2012, og det har vært utgifter til nye trær og beplantning.
Tilbake i 2014 var den tidligere sentersjefen for Teknik- og Miljøforvaltning, Jens Zøfting-Larsen, optimistisk omkring utfallet av den ettersyns- og skjønnssaken som da var i gang.
– Vi venter på en avgjørelse i en voldgiftssak. Vi skal ha avklart om det farlige underlaget er en rådgivningsfeil eller en gjennomføringsfeil. Men vi har en god sak, sa Jens Zøfting-Larsen til Metroxpress.
Årsaken til at kommunen selv ender med å måtte dekke en del av utgiftene til det nye belegget skyldes at det er lagt inn en ansvarsbegrensning i kontrakten.
– Akkurat som vi har noen krav overfor rådgiver og entreprenør, så kan de to partene også holde byggherren ansvarlig for det som står i kontrakten. Det er også dette man baserer et forlik på, sier Henriette Hall-Andersen.
En økonomisk ansvarsbegrensning fungerer slik at rådgiverens erstatningsansvar maksimalt kan utgjøre et bestemt beløp eller en prosentsats av anleggssummen.
– Totalt sett kan vi akseptere hvordan saken er avsluttet, siden Københavns Kommune også bærer en del av ansvaret, sier den nåværende sentersjefen.
Københavns Kommune har ikke kunnet oppgi det konkrete beløpet, eller prosentsatsen som står i kontrakten, før denne artikkelen ble skrevet.
BIG og Aarsleff velger taushet
Det har etter flere henvendelser ikke vært mulig å få en kommentar fra BIG. Hos Per Aarsleff A/S ønsker man heller ikke å kommentere forløpet i saken.
Artikkelen ble først publisert på NyTeknik.se
- Her svikter brutårnet: Mistenker at dødelig brokollaps skyldes manglende armering
