Donald Trump sier at han vil innføre straffetoll på alle varer fra Kina, Canada og Mexico på sin første dag som USAs president.
Trump har gjort dette før, i 2018. Da følte EU seg presset til å svare med samme mynt: en straffetoll på 25 prosent på stål og aluminium. Sistnevnte er et av Norges største eksportprodukter.
Norge er ikke med i EUs tollunion og havnet dermed utenfor tollmuren. Først etter iherdig arbeid i korridorene i Brussel fikk Norge unntak. Sveits fikk nei, på tross av sine frihandelsavtaler med EU.
Norge ikke like høyt i kurs
Den store skrekken nå er en handelskrig hvor Norge havner utenfor tollmurene både i EU og USA, våre to største handelspartnere.
NHO og industrien regner med at EUs avgjørelse fra 2018 var prinsipiell og vil gjelde også ved en eventuell neste gang.
Kilder i Utenriksdepartementet føler seg ikke like trygge. Norge står ikke like høyt i kurs i Brussel nå som i 2018:
- Norge har tjent mye på høye strøm- og gasspriser som følge av krigen i Ukraina. Selv om statsminister Støre ikke godtar merkelappen krigsprofitør, ser mange i EU på Norge som nettopp det.
- Det gjør også at enkelte mener at Norge burde bidra mer, både i Ukraina og overfor EU-land som sliter med energifattigdom.
- Det blir også lagt merke til at Norge vurderer å ikke fornye to av kraftkablene til Danmark. Sveriges energiminister har sagt at det vil være «en fullstendig katastrofe».
- Norge somler med å innføre EU-direktiver vi ikke liker, blant annet fornybardirektivet fra 2018.
Strengere etter brexit
Etter brexit har EU også blitt strengere mot utenforland. Hvis det skal være et poeng å være EU-medlem, må det være et skille mellom innenfor og utenfor.
Hvis land som Norge får være gratispassasjerer, kan det bli fristende for flere EU-land å melde seg ut.
Også i industrikretser blir Norge sett på som et land som «bare er litt med» i det europeiske fellesskapet. Norge innførte for eksempel ikke straffetoll på elbiler fra Kina i år, slik resten av Europa gjorde.
Norge «bader med vann til knærne», som en sentral person i Norsk Hydro sier det
Reddet av Sverige, del 1
At EU ser på Norge som et tredjeland, ble klart da Europa skulle fordele covid-vaksiner. Ifølge et møtereferat Aftenposten har omtalt, var det ikke «en prioritert oppgave» å hjelpe Norge.
Norge ble reddet av Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström, som fikk inkludert Norge i EUs innkjøpsordning.
«Verken vår solide finansielle posisjon eller EØS-avtalen kunne sikre oss gode vaksiner raskt», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han senere utnevnte Bergström til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Reddet av Sverige, del 2
Ifølge Paal Frisvold, EU-rådgiver og Brussel-lobbyist i en årrekke, var det også en svenske som reddet oss fra toll på stål og aluminium i 2018: EUs handelskommissær Cecilie Malmstrøm.
.png){kind=logo}
Også Frisvold tror at Norge vil slite med å oppnå samme goodwill i dag, rett og slett fordi omfanget kan bli for stort.
– Uten deltakelse i EUs beslutningsorgan vil Europakommisjonen verken ha tid eller kapasitet til å tenke på norske interesser, skriver Frisvold hos Altinget.
Det finnes heller ingen svensk handelskommissær til å redde oss lenger.
Har handelskigen startet?
Om én uke tar Trump formelt over makten i USA. Men byggingen av handelsmurer har allerede begynt:
Joe Biden har økt tollsatsene på stål, aluminium, batterier, mineraler, mikrobrikker og solceller fra Kina.
Kina har forberedt lovverket sitt på handelskrig, ved å åpne for svartelisting og sanksjoner. Antallet amerikanske selskaper på sanksjonslisten økte kraftig i året som gikk, ifølge Financial Times.
I mai innførte USA 100 prosent toll på elbiler fra Kina. Canada fulgte etter. Også EU økte tollsatsene, om enn «bare» til 38 prosent.
Kina har svart med å true med toll på svinekjøtt og cognac fra Europa.
Det rammer ikke Norge særlig hardt. Men blir det et toll-kappløp på flere fronter, kan Norge få et stort problem.
EU har en «økonomisk bombekaster» klar mot Trump
