– I prinsippet er det snakk om et lite, rekelignende krepsdyr. Du kan spise den direkte om du vil, sier Jan Ove Evjemo. Han er seniorforsker i Sintef Ocean og snakker engasjert om Sintefs nye prosjekt kalt BioCycles, som startet i år og pågår til 2022.
Sentralt i prosjektet står høsting og dyrking av Gammarider. Dette er små reker som finnes i rikt monn i fjæresteinene i Trondheim, ikke langt fra Sintef Ocean sine lokaler.
Går alt etter planen vil de næringsrike, marine organismene spise restråstoff fra blant annet landbruket. Slik vil de være med å utnytte ubrukt restråstoff og restprodukter, for deretter å inngå som viktige komponenter i et fremtidig fiskefôr. Nøyaktig hva Gammaridene kan spise er noe av det de skal finne ut i BioCycles-prosjektet.
– Bakgrunnen for prosjektet er på den ene siden at det er sidestrømmer og restråstoff fra landbruk og treforedlingsindustri som ikke blir godt nok utnyttet i dag. På den andre siden vil det på sikt bli mangel på maritimt råstoff som proteiner, fett- og fargestoffer til fôrindustrien, men også mangel på mat til en voksende befolkning globalt, sier forsker Inger Beate Standal.
Nødvendig utvikling
Ifølge en rapport fra Havforskningsinstituttet fra i fjor vil lavtrofisk marin høsting og dyrking være nødvendig i fremtidens produksjon av mat, fôr og energi. For å få til dette påpeker rapporten at en må få en økt marin matproduksjon fra lavere trinn i næringskjeden enn det som er tilfelle i dag.
Sintef har ti års erfaring med utvikling av Gammaridedyrking, men tidligere forskning stoppet på grunn av mangelfull finansiering i forbindelse med oppskalering og industrialisering. Nå er imidlertid ny finansiering på plass, og i løpet av de fire årene prosjektet pågår er det bevilget 9,5 millioner kroner i støtte.
Halm som mat
Jordbruket vil spille en stor rolle i utviklingen av de små rekene. En håper nemlig at halm, og eventuelt annet uutnyttet bioråstoff fra landbruket kan brukes som mat for de marine organismene på rundt 2,5 centimeter.
– De små rekene spalter cellulose til glukose. Vi vet ikke om de klarer å bruke ubehandlet halm som næringskilde, men klarer vi å dokumentere dette vil det i så fall være et lite gjennombrudd for prosjektet, sier seniorforsker Evjemo.
Gammaridene vokser raskt og kan høstes i løpet av kort tid. Samtidig er formeringstakten høy. Sintef kjenner ikke til lignende forsøk fra andre steder i verden, og på sikt er håpet å få industrialisert produksjonen.
– Klarer man å få dette i produksjon ser vi for oss at det også kan brukes som menneskemat. I naturen lever Gammaridene av dødt organisk materiale, og de kan også vokse på det meste. Blant annet viste tidligere forsøk hos oss at for eksempel papp var et fôr de aksepterte, sier forsker Inger Beate Standal.
Omega-3
Sintef viser til at det er bevilget mye penger til forskning og utvikling av insekter som ingrediens i ulike typer fiskefôr.
Det er imidlertid forsket lite på marine organismer i denne sammenhengen. En stor fordel med marine organismer er at de har et naturlig innhold av omega-3-fettsyrene DHA og EPA. Disse finnes ikke i insekter. Siden dette er de viktigste fettsyrene i den marine næringskjeden er fôrindustrien svært interesserte i disse. Fettsyrene finnes i rikt monn hos nettopp Gammaridene. De små organismene har også et høyt innhold av astaxanthin som er et fargestoff som blant annet bidrar til å gjøre kjøttet på laks og ørret rødt.
– Vi ser også på hvordan vi kan utvikle potensialet i slam fra tre- og fiskeindustrien.
Vi er helt i starten av dette arbeidet. Ingen andre har gjort noe lignende før, sier Standal.
