I prosjektet «Morgendagens skoler» har forskere dykket ned i hvordan det fysiske miljøet i skolene våre brukes og oppleves. Og ikke minst: Hvordan samsvarer brukeropplevelsene med målene i opplæringsloven?
Nå har de sett spesielt på arealbruk, planløsninger og lys- og lydforhold og konkludert.
Noen skoler er gode forbilder
Prosjektet har tatt i bruk såkalte eksempelskoler i Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo. Disse skolene anses som gode forbilder for skoleplanlegging. Målet er å finne løsninger som kan gi bedre skoler for morgendagen.
Tidligere studier viser at skolens fysiske miljø påvirker både læring, undervisning og trivsel for lærere og elever. Bygningenes kvaliteter påvirker rett og slett pedagogikken.
– Fagfeltene pedagogikk, arkitektur og design har derfor definert mye av den nåværende forskningen på skolers fysiske miljø, men forskningen har tidligere vært fragmentert og lite tverrfaglig, forteller forskningsleder Solvår Wågø i Sintef.
Forskerens budskap er at pedagogikk må få større plass i planleggingsprosessene.
Endret arbeidsform krever nye løsninger
Skolen har vært i stor endring. I dag inviterer den til mer samhandling og aktivitet enn før, påpeker Wågø. Det fordrer en annen måte å undervise på og dermed andre rom å undervise i. For eksempel krever møblering for elever på seks år noe annet enn for en 15-åring eller en voksen.
– Mange skoler har møblering som medfører at seksåringene sitter og dingler med beina. Et tradisjonelt møblert klasserom gir ikke rom for å sitte på ulike måter. Noen barn løser oppgaver best liggende på gulvet.
Ulike planløsninger – men hva fungerer?
En rekke varianter av åpne løsninger, baseløsninger, hjemmeområder og kombinasjonsløsninger med ulike romstørrelser har blitt utprøvd. Men fram til nå har det vært usikkert om og hvordan de ulike planløsningene har ført til at de pedagogiske målene har blitt nådd.
Forskerne har derfor gjort en systematisk kartlegging av nyere kunnskap på feltet. De har også undersøkt læringsmiljøet på de utvalgte skolene, blant annet har de spurt elever og lærere om deres opplevelse av det fysiske skolemiljøet.
Overgangen til nye, fleksible læringsarealer og forventninger om ny pedagogisk praksis kan imidlertid oppleves som krevende for både elever og lærere.
– For å lykkes med endringer er det avgjørende å involvere brukerne. De trenger tid til å omstille seg i innovative skolebygg, sier Wågø.
Det viktige dagslyset
Tidligere forskning viser også en klar sammenheng mellom tilfredsstillende dagslysdesign og positive effekter hos skolebarn, som mindre fravær og bedre akademiske ferdigheter.
.png){kind=logo}
– Et internasjonalt forskningsprosjekt i Storbritannia evaluerte ulike aspekter, inkludert luftkvalitet og temperatur. Av alle aspekter var det lys som hadde den sterkeste individuelle effekten på læring hos barn, forteller forskningsleder Claudia Moscoso i Sintef.
På den andre siden viser forskning at dårlig vindusdesign er assosiert med høyt kortisolnivå (stress), økende nærsynthet, dårligere mental helse og konsentrasjon hos skolebarn.
– Dette gjelder blant annet de nordiske landene, med lange vintermåneder som reduserer eksponeringen for dagslys, forklarer Moscoso.
Teknologien lar deg oppleve arkitektur som ikke finnes
Utsyn gir mental pause
Mer dagslys betyr også mer utsyn. Litteraturgjennomgangen viser at utsyn, spesielt mot natur, gir mental avlastning.
Det er også påvist sammenhenger mellom natureksponering og forbedrede kognitive funksjoner og mental helse hos barn og unge.
– Av skolene som var med i studien, har Holen skole et attraktivt utsyn mot fjorden, og Fagereng skole har utsyn mot grøntarealer. I begge tilfeller ble utsynet vurdert som mentalt avlastende, forteller Moscoso.
Sosial støy kan hindre læring
Et godt læringsmiljø forutsetter også gode lydforhold. Det vil si at elevene i liten grad blir distrahert av støy, at de oppfatter informasjon og kan opprettholde konsentrasjonen.
– Hørselen er ikke ferdig utviklet ved skolestart. Det gjelder både tolkning av ord og signaler samt opplevelsen av støy. Det man skal høre, må derfor ha et betydelig høyere lydnivå enn uønsket lyd, forklarer seniorforsker Anders Homb.
Forskerne har undersøkt akustikk i rom som de forventer vil være mest aktuelle i årene framover, det vil si undervisningsrom på 60 til 80 kvadratmeter, men også større rom.
De fant blant annet at sosial støy bør vektlegges mer ved planlegging av undervisningsarealer. Store romløsninger og undervisningslandskap over 100 kvadratmeter er generelt lite egnet til formidling, med mindre det installeres lydutjevningsanlegg.
– Mange elever er følsomme for akustiske forhold. Dette gjelder ikke minst fremmedspråklige elever, elever med sensoriske vansker og generelt ved språkundervisning, sier Homb.
Ulike elever har ulike behov
Ifølge opplæringsloven har alle elever rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov.
Byggteknisk forskrift ivaretar i stor grad behovene til bevegelses-, syns- og hørselshemmede, men inkludering handler også om å ivareta det sensoriske, og mange barn har sensoriske utfordringer.
– Gjenkjennelighet, trygghet og muligheten til å finne et skjermet sted når verden oppleves litt stor og ubegripelig, kan være bra for alle og helt nødvendig for noen, sier Wågø.
Hjemmeområdet er det arealet klassen, gruppen eller trinnet har som sitt «hjem» på skolen. I intervjuene framgår det at både elever, lærere og ledelse opplever sitt hjemmeområde som et trygt sted å være.
Elever på alle case-skolene tar i bruk både garderobe og gangareal som læringsareal, og mange sier at de jobber best utenfor hjemmeområdet, klasserommet eller basen. Som en elev uttrykte det;
«Vi jobber med prosjektarbeid i gangen, øver til presentasjoner i en krok, sitter i trappa, i amfiet og andre steder.»
Dette viser at det er et behov for arealer der man kan sitte litt for seg selv, på ulike måter og i ulikt miljø. Ofte er dette steder som ikke er planlagt som læringsareal.
Skolen som nav i nærmiljøet
Wågø mener at god arkitektur er et nødvendig verktøy for å oppnå viktige samfunnsmål.
– Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker også den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet. Arkitektur er et virkemiddel som kan påvirke og muliggjøre ny praksis, sier hun.
Uformell og spontan bruk av skoler og uteområder betyr at elevene og nærmiljøet opplever et eierskap til skoleanlegget.
I vrimlearealet på Holen skole spilles det bordtennis og shuffleboard etter skoletid, det øves i musikkrommet av elever som spiller i band, og om ettermiddagene og i helgene er det mye folk i skolegården, der ungene kan leke.
– Det skrytes av hvor flott det er her, sier en av lærerne.
Nyttig for kommunene
Hovedmålet med «Morgendagens skoler» har vært å etablere et kunnskapsbasert fundament for samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og læring som kan brukes ved planlegging av framtidige skoleanlegg.
Bergen kommune er midt i arbeidet med å utarbeide ny skolebruksplan, som er kommunens viktigste dokument for å planlegge skolebygg og fremtidig skolestruktur.
– For vår del er derfor anbefalingene i rapporten ekstra aktuelle, sier Lina Gaski, som er avdelingsleder for politiske planer ved byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune. For oss har det vært nyttig og spennende å være med i prosjektet.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Derfor blir du ikke spiddet på en spikermatte
