I starten av 2016, kort tid etter at daværende Kongsberg Gruppen-sjef Walter Qvam hadde lansert idéen om et toppindustrisenter for å digitalisere Norge, oppsøkte Geir Lippestad teknologikonsernet.
Advokaten hadde akkurat begynt som byråd for næring og eierskap i Oslo, og tente på idéen om et digitaliseringsnettverk.
– Med alle utfordringene Oslo har, lurte jeg på hvordan vi kunne jobbe bedre sammen med næringslivet. De siste månedene har vi igjennom dialogen med Digital Norway Toppindustrisenteret funnet svaret på dette, sier Lippestad til Teknisk Ukeblad.
Besøket markerte starten på en dialog som munner ut i at Digital Norway etablerer Toppindustrisenteret i Forskningsparken i Oslo.
Fredag ble avtalen undertegnet av nettverkets styreleder Walter Qvam, byrådsleder Raymond Johansen og Lippestad.
– Kompetanseforsterker for hele landet
Fra Oslo ønsker nettverket å være en katalysator for digitaliseringen av norsk industri. Senteret skal tilby ulike digitaliseringstjenester, blant annet en egen disrupsjonslab hvor bedriftene skal kunne teste hvor digitalt levedyktig egen forretningsmodell er.
– Dette skal være en kompetanseforsterker for hele landet. Små og mellomstore bedrifter har få ressurser til å jobbe fram digitaliseringen, sier Qvam.
– Kompetansen finnes i blant annet Halden, Trøndelag, Mo i Rana, Bergen, Narvik og Stavanger, men de snakker ikke sammen. Nettverket skal samle og bruke disse ressursene, sier Qvam.
Telenor, Statoil, Aker, Schibsted og DNB er noen av de rundt 15 større selskapene som står bak etableringen av Toppindustrisenteret. Selskapene har samtidig forpliktet seg til å stille sine digitaliseringseksperter til disposisjon for nettverket.
Kamp om hvor senteret skulle ligge
Oslo har ikke vært alene i kampen om lokaliseringen av nettverkets hovedkontor. Politikere og næringsliv i Trondheim, Sarpsborg, Raufoss og Rogaland har også uttrykt ønske om å få senteret nært seg.
– Det har vært mange beilere. Jeg er kry over å få dette til, sier Johansen.
– Det er tre hovedårsaker til at vi valgte Oslo. For det første er det viktig for oss å være så nær våre eierbedrifter som det går an. For det andre er det viktig å være nær ulike forskningsmiljøer, teknologiske så vel som økonomiske. For det tredje kan vi her nyte godt av oppstartsmiljøet i hovedstaden, sier Qvam.
Kommunen går inn med et oppstartstilskudd på én million kroner. I tillegg vil to av kommunens prosjekter, Digitaliseringsprosjektet og Smart by-prosjektet, utvikles tett sammen med senteret.
- Kjøpte opp selskap med stor produksjon i Kina: Nå har de flyttet nesten alt hjem til Norge
Flere innovative anskaffelser
Lippestad ønsker å foreta flere såkalte innovative anskaffelser i kommunen fremover. Han sikter til lovendringen fra i år som åpner for at leverandøren og bestilleren kan samarbeide om løsninger på et tidligere tidspunkt enn det som tidligere var tillatt. Tanken er at man sammen skal komme frem til en mer fremtidsrettet løsning.
– Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 26 milliarder hvert år. Vi må åpne opp kommunen og samarbeide med næringslivet om å finne de beste og mest fremtidsrettede løsningene.
– Da kan ikke kommunen og leverandøren sitte på hver sin tue å tro de vet hva som er best, sier Lippestad.
Den svært så digitale avtalen ble forøvrig signert med penn på papir.
– Jeg tenkte faktisk på nettopp det at vi brukte penn og papir. Det å signere noe er noe alvorlig, noe man skal stoppe opp ved. Da er det å bruke penn og papir en god symbolhandling, sier Lippestad.
- Her sover Foxconn-arbeiderne i lunsjen: Snart blir nesten alle erstattet av roboter uten behov for pauser
