Anita Krohn Traaseth markerte seg raskt i samfunnsdebatten da hun overtok ledelsen av Innovasjon Norge i 2014. Hun ba om innspill og lanserte «drømmeløftet» gjennom en såkalt innovasjonstale.
Hun ville ta Norge i en ny retning ved å satse på bioøkonomi, ren energi, havrommet, helse og velferd, kreative næringer og reiseliv, samt «smarte samfunn».
Det var så mange flotte ord at ingen steilet over utelatelsen av oljenæringen. Den hørte liksom ikke fremtiden til etter oljeprisfallet.
Men det har ulmet lenge blant toppledere i oljeselskaper og leverandørbedrifter. De representerer tross alt et par hundre tusen arbeidstakere og den desidert mest verdiskapende næringen.
- Landet avtale med subseagigant: Etter ti år skal de endelig få bevise at teknologien fungerer
Slutt på tålmodigheten
I november i fjor sprakk tålmodigheten etter at Traaseth i Aftenposten kom med råd til oljeindustrien om å bedre sitt omdømme i utlandet, fordi vår oljeproduksjon og vår klimapolitikk satte oss i en «strutseposisjon».
Styreleder i Norsk olje og gass, Kristin Færøvik, og styreleder i Norsk Industri Olje og gass, Ann Christin Andersen, skrev et formelt brev til Traaseth. De var bekymret over IN-lederens negative omtale av oljenæringen. Uenigheten ble også tatt opp som tema under en TV-debatt i NRK der direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, uttalte at han var nærmest sjokkert over uttalelsene til Traaseth.
Kritikken ble nylig fulgt opp av Næringsforeningen i Stavanger. I deres magasin Rosenkilden sier gründer og konsernsjef Odd B. Skjærseth i West Group at IN ser ut til å ha mistet interessen for offshorebransjen og langsiktig teknologiutvikling.
Skjærseth har de siste ti årene utviklet et robotisert system for oljeboring med støtte noen fra Forskningsrådets Demo 2000-program. Han fikk ingen støtte fra IN på en videre utvikling av et komplett autonomt boresystem som reduserer miljøavtrykket med 50 prosent. Skjærseth fikk derimot penger til et teknologiprogram for å stenge ned oljebrønner.
Det har også vakt oppsikt i Olje- og energidepartementet at Innovasjon Norge ikke vil være med på en felles stand med Forskningsrådet under årets ONS – denne står nemlig tett opp til Statoil og Petoro.
- Norsk selskap bak verdens mest avanserte radar for oljesøl: Den bruker nå MIT til å forske på monsterbølger
Mer teknologi – mindre politikk
Bortgjemt på den gammeldagse hjemmesiden til Norsk olje og gass finner vi en rapport om teknologioverføringer. Mens den forrige rapporten, «Grensesprengerne» fikk mye omtale under Arendalsuka i 2014, er ikke denne versjonen godt markedsført.
Her har Sintef plukket ut 26 nye eksempler på teknologier fra oljeindustrien som nå anvendes innen kreftbehandling, akuttmedisin, bygging av veier, tunneler og bruer, ikt, for eksempel kontrollrom for Nasa og Nato.
Om Schjøtt-Pedersen kunne snakke mer om teknologi og mindre om politikk, ville det styrke troverdigheten til en oljeindustri som nå jobber smartere, mer effektivt og mer miljøvennlig.
Traaseths konflikt med oljenæringen ville heller ikke oppstått om hun hadde formulert seg som Abelias leder Håkon Haugli. På Lerchendalkonferansen oppfordret han til å kutte debatten om hva som er «den nye oljen». Han slo fast at olje- og gassnæringen er «et teknologisk kunnskapseventyr» som andre næringer kan lære mye av.
Innovasjon Norge er nå nærmest i spill etter at regjeringens ekspertutvalg om regionreformen har foreslått at oppdragsgiveransvaret for halvparten av INs tilskuddsordninger skal overføres til fylkeskommunene og at disse skal øke sin eierandel fra 49 prosent til et sted mellom 50 og 66 prosent av IN.
Om Stortinget vedtar dette, får Traaseth redusert sitt handlerom for å fullføre sitt ambisiøse "drømmeløfte".
- Norsk olje og gass-direktøren: – Om antall elbiler øker til 300 millioner, vil det gi en reduksjon i CO2-utslippet på én prosent
