Den internasjonale støyfrie dagen arrangeres siste onsdag i april hvert år, og skal øke bevisstheten om hva støy betyr for helse og velferd. Offentlig miljøinformasjon oppgir at 2,1 millioner nordmenn i dag er utsatt for høye støynivåer fra vegtrafikk, en økning på 700 000 siden 1999.
Samtidig oppgis 200.000 å ha problemer med nattesøvn på grunn av støy. Støy kan gi psykisk stress, muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjertesykdom. Samfunnsplanlegging uten gode verktøy for å ivareta støyplage er en viktig årsak til at utviklingen går i feil retning.
Med bedre retningslinjer og planverktøy så er det mulig å fortette byer, uten at flere blir plaget av støy. Kanskje kan en se på hvordan Stockholm løser det.
I snart 20 år har støy som er Norges største lokale miljøproblem vært mitt arbeidsfelt. Først på myndighetssiden hos Fylkesmannen og Vegdirektoratet, og de siste 15 årene hos et av landets største rådgivermiljø innenfor støy og akustikk.
- Nå har Norge fått sine første: I Sverige har 1000 av disse redusert støy langs toglinjene og økt levetiden på skinnene
Nye boliger får høyere støynivå
I denne tiden har stille boligtomter i bynære strøk blitt en sjelden vare, og det bygges derfor boliger på tomter med stadig høyere støynivå.
Når i tillegg dagens retningslinjer er uklare, og disse vris og tøyes av utbyggere eller oss rådgivere, så gjør dette at det bygges slik at stadig flere blir plaget av støy. Dette til tross for at en kan si at retningslinjene er fulgt.
De fleste kommunene krever en utredning som viser at det kan oppnås gode støyforhold ved nye boliger. Til dette utarbeides det støysonekart med rød og gul sone. Rød støysone har høyest støynivå og er en forbudssone hvor det normalt ikke bør bygges boliger. Unntaket er i sentrumsområder, samt langs viktige kollektivakser hvor det er ønskelig med fortetting, som Elgeseter gate og Byåsveien for Trondheim.
For å bygge boliger i rød sone må minst halvparten av oppholdsrom vende mot en stille side, samt at de har tilgang til et stille uteområde. Den enkleste måten å løse dette på er gjennomgående leiligheter som har en støyutsatt og en stille fasade. Det finnes imidlertid en absolutt øvre grense hvor det uansett ikke lengre tillates å bygge, selv ikke i sentrumsområder.
Gul støysone har litt mindre støy og er en vurderingssone, hvor det kan bygges boliger dersom disse får en stille side og et stille uteområde. I gul sone vil en vanlig samtale mellom to personer begynne å føles anstrengt, og i rød sone må en heve stemmen for å kunne snakke sammen, selv når en står nær hverandre.
I utgangspunktet høres regelverket fornuftig ut, og intensjonen er god. I boliger som er utsatt for mye støy skal det kunne luftes ut mot ei side uten at støyen blir overveldende inne. En skal også kunne sove med åpent vindu uten å bli vekket på natten. I tillegg skal man altså kunne slappe av eller prate sammen på et uteområde uten å bli forstyrret.
Problemet med regelverket er at det egentlig er laget for overordnet bruk i en tidlig planfase, og ikke konkretisert lokalt i kommunene. I mangel av noe annet så brukes dette regelverket også til detaljert utforming av boligbygg, og det er da det blir uklart og feiler på mange felter. Blant annet så utfordres og presses forståelsen av hva en stille side og et stille uteområde er.
"Russervindu"
Stadig oftere blir nå den stille siden av bygget redusert til bare å gjelde utenfor ett enkelt vindu. Det siste på vei inn er at man bygger glassfelt foran vinduer, for på den måten å lage en liten glass-støyskjerm utenfor ett vindu. I Oslo er dobbeltvinduer som betegnes «russervindu» på full fart inn, der et det ytterste vinduet demper støyen litt utenfor det innerste vinduet.
Man oppnår da en beregningsmessig «stille side» utenfor det innerste vinduet. At dette heller ikke løser problemer med støv og annen luftforurensning utenfor vinduene glemmes i saksbehandlingen.
Private balkonger bygges ofte slik at de er for støyutsatt til å kunne brukes til samtale eller hvile. I stedet er det skjermede uteområder på bakkeplan som legges til grunn for å oppfylle kommunens krav om stille uteområde.
Dette står det selvsagt ingen ting om i salgsprospektene.
Multiconsults fagmiljø er av den oppfatningen at en er i ferd med å undergrave intensjonen i regelverket om kvaliteten av å ha tilgang til en stille side og gode friområder for støy der en bor, og dermed en utvikling mot dårligere boforhold.
Mange forhold påvirker støynivået
En annen svakhet ved regelverket er at det har stort fokus på om en bolig er utsatt for mye støy på en enkelt side, og at dette i stor grad avgjør om du kan få bygge boliger på en tomt eller ikke. Å bygge i rød sone utenfor sentrum tillates ikke i dag.
Vi som jobber med støy daglig vet at det er mange flere forhold som avgjør om en er plaget av støy enn om det er en enkelt side av huset som er støyutsatt. I dag kan vegger og vinduer stanse høye støynivå, og dermed kan det bygges boliger selv på støyutsatte tomter og likevel ha det stille inne. Utfordringen er da å ha et godt planverktøy som gjør at støy ivaretas i prosjektene på andre måter.
I Stockholm har man over flere år utviklet en metode for å vurdere støyplage i nye boligprosjekter, hvor det beregnes «Ljudkvalitetspoäng» for hver ny bolig. Denne metoden ser ikke bare på mest støyutsatt fasade, men har hele ni ulike faktorer som skal bedømmes.
Det som teller mest her er en god planløsning med mange rom som vender ut mot en stille side, eller det å ha lavere støynivå inne enn minstekravet, eller lave støynivå på stille side, uteplasser og balkonger. I tillegg gir metoden plusspoeng om det er lite støy ved inngangspartiet hvor du treffer naboene og slår av en prat. Støynivå på mest utsatte fasade vurderes, men vektlegges lite.
Hvis boligen er utsatt for flere støykilder, eksempel veg og jernbane, eller om det er behov for støyskjerming av balkonger så gir det minuspoeng. Er det ellers et stille nabolag, kanskje med en stille park i nærheten, vurderes dette som positivt.
Samlet gir en vurdering av alle disse faktorene et stempel med god eller dårlig lydkvalitet, og om det dermed tillates bygget eller ikke.
Kan fortette - på den riktige måten
Poenget er altså at det kan bygges i støyutsatte områder om det gjøres riktig. At det er mye støy på en enkelt fasade kan være akseptabelt, om en kan «snu ryggen til» støyen.
Det er kommunene som her sitter med nøkkelen og myndigheten til å utarbeide klarere lokale retningslinjer og planverktøy for boligbebyggelse i støyutsatte områder.
Det kan igjen gi utbyggere flere tomter som kan bebygges, til glede for alle som ønsker en byfortetting og urbanisering, uten at dette går utover helse og trivsel til de som skal bo her.
- En av verdens bratteste gondolbaner - i Norge: – Nesten som å ta heis 1000 meter rett opp
