Lillestrøm: – Jeg har ikke sett noe som indikerer at USA skal forlate Nato. Tvert imot, vi snakker bare om å utvikle oss, sier Norges hærsjef Lars Lervik.
Dette var et svar på spørsmål fra en journalist under The International Training Technology Exhibition and Conference (IT2EC) som for første gang ble arrangert i Norge denne uka. Her deltok noen av Europas høyest dekorerte offiserer, representanter for flere kommandoer og sentre innen Nato, ikke minst USA European Command.
– Vi lever i en utfordrende tid med den største satsingen på forsvarsevnen i Europa siden 1950-tallet. Dette gjenspeiler seg også i Norge. Vi må konstant utvikle oss, sa Lervik.
Han fortalte hvordan Forsvaret er blitt stadig mer digitalisert med nye simuleringsverktøy og virtuelle plattformer som gir nye muligheter for trening på tvers av landegrensene i sanntid.
Forsvarsmateriell er også i gang med å vurdere investeringer i et nytt Future Army Combat Training System som kan brukes over hele landet.
– Vi vil kjempe som vi trener, sa Lervik som også understreket at fundamentet fortsatt er mennesket: Soldat, befal og offiser.
På'n igjen for batterier i Norge
Trenger flere sivile
Forsvaret skal styrke seg på praktisk talt alle områder, ifølge Forsvarsløftet. Det investeres i ny teknologi innen både Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Cyberforsvaret. Heimevernet skal revitaliseres.
Men dette krever også ny kompetanse fra sivilsamfunnet og rekruttering til Forsvarets utdanninger.
– Det er ikke Forsvaret som skal forsvare Norge, det er hele Norge som skal forsvare Norge, sier hærsjef Lervik.
Den store utfordringen nå er å rekruttere unge talenter til militæret, der stadig mer av virksomheten dreier seg om KI-baserte systemer. Også Forsvarets 500 toppledere skal undervises i ny teknologi og KI i et nytt program som startet i februar.
Forsvarets høgskole ønsker seg tre grep:
- STEM-fagene i skoleutdanningen (science, technology, engineering, mathematics) må styrkes. Eller som dekan Saira Basit sa: «De yngre kan bruke Iphone, men de vet lite om hva som ligger bak funksjonaliteten».
- Utvekslingen med sivilsamfunnet må økes. Det bør være muligheter for å gå mellom det sivile og det militære. Sikkerhetsklarering tar altfor lang tid. Forsvarets Høgskole tilbyr fra i høst to-årig påbygging til en bachelor i en rekke fag der sivile kan få ansettelse i Forsvaret.
- Det må - spesielt i lys av det som skjer i USA - legges mer vekt på verdier som mangfold og kritisk tenkning. Det må åpnes opp for mer individuell trening, alle kan ikke kjøres gjennom samme trakt.
Lønn og bolig
Alle de siste års utredninger har påpekt mangelen på personell i Forsvaret. Nedbyggingen på 90-tallet og utover 2000-tallet gjorde at Forsvaret mistet mye kompetanse.
«Forsvarsløftet» fram til 2036 legger opp til at det skal bli 4600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4600 flere ansatte. Heimevernet skal få 45.000 flere soldater og kompetansen skal økes over hele linja.
To store utfordringer er lønnsnivå og bosted.
Hele Norge skal forsvare Norge, men Forsvaret er ikke lenger i hele Norge. Halvparten av stillingene befinner seg i seks kommuner. De 15 største forsvarskommunene (målt i ansatte) har 85 prosent av stillingene. Over 40 prosent av stillingene er i usentrale strøk, viser to rapporter fra FFI.
Undersøkelsen viser at bostedspreferanser er svært avgjørende.
For halvparten av respondentene er det viktig å bo i eller i nærheten av en større by. Over en tredel svarer at de vil slutte i Forsvaret hvis de ikke får dette ønsket oppfylt på sikt. På tjenestestedene i Nord-Norge er pendlerandelen oppe i 40 prosent.
Trolig er det bare insentiver som økt lønn over flere års tjenestetid eller innføringen av store pendlerbonuser som kan gi økt rekruttering til typiske forsvarskommuner.
Forsvaret kom i fjor med en utredning om behovet for å gjøre noe med lønnsnivå og insentiver for å holde på sitt personell.
En prosjektgruppe skal forslå nye ordninger. Dette kan være nye arbeidstider, områdetillegg for noen tjenestesteder, gratis SFO og barnehage, samt støtte til å eie egne boliger.
Britisk forsvarsgigant frir til Norge
3000 søkere
Generelt er interessen for å utdanne seg og ta jobber i Forsvaret økende. Forsvarets Høgskole hadde i fjor over 3000 søkere til 300 studieplasser, en økning på hele 20 prosent fra året før. Antall kadetter skal dobles.
Høgskolen tilbyr gratis utdanning, gratis bolig, stipend og en sikker jobb, men krever tilsvarende tre-fire år plikttjeneste når utdanningen er ferdig.
I dag er det cirka 500 ansatte ved høgskolen. Bare i år skal 70 nye stillinger besettes.
Også utdanningene høster mye erfaringer fra krigen i Ukraina. Høgskolen har samarbeidet om militær opplæring med universitetet i Kiev siden før Russlands første invasjon i 2014.
I løpet av krigen har de bidratt med VR-system for opplæring i bruk av stridsvognen Leopard 2.
– Da jeg besøkte universitetet i høst, fikk jeg høre at dette samarbeidet hadde utgjort en forskjell på liv og død for dem. Men nå er det vi som kan lære av deres erfaringer, sier høgskolesjef Dag Rist Aamoth.
Klarer vi å forberede oss på krig i Norge?
