Nylig skrev Teknisk Ukeblad om at forslaget til revidert teknisk forskrift (TEK) får slakt av byggenæringen. Heller ikke vi i ZERO er imponert.
I Dagsnytt 18 fredag 17. september diskuterte statssekretær Heidi Karin Nakken i Kommunaldepartementet klimagasskrav i TEK med ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. Nakkens viktigste argument er at byggenæringen ikke er klar for klimagassgrav, og at de små bedrifter vil bli utradert dersom det stilles slike krav. Det er en grov undervurdering av norsk byggenæring.
Verdensmestre takket være strenge krav
Min erfaring er at byggenæringen består av omstillingsdyktige bedrifter som er gode til å finne løsninger når enten markedet eller forskriften stiller krav til dem. Det er det mange gode eksempler på. I 2007 ble det stilt nye energikrav i byggteknisk forskrift. Det innebar store endringer for hele byggenæringen fra prosjekterende til utførende aktører, og næringen leverte. Derfor er vi i dag verdensmestere i å bygge nye energieffektive bygg.
Hva har byggematerialer med klima å gjøre? En hel del. Produksjon av byggematerialer medfører store klimagassutslipp. Klimagassutslippene fra norsk byggenæring, inkludert utslippene fra importerte byggevarer, utgjør om lag 13 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning er utslippene fra norske personbiler på 4,4 millioner tonn CO₂.
Uforståelig
Nå er diskusjonen om regjeringen skal innføre klimagassregnskap og et klimagasskrav til nye bygg, et minstekrav om hvor stort klimafotavtrykket kan være per m². Forslagene som diskuteres innebærer at byggenæringen i første omgang kan bruke standard byggematerialer, men hvis du vil bygge nye bygg med ekstraordinære store utslipp, vil forskriften sette en stopper for det. Det er dette kravet Nakken mener er for mye å forlange av byggenæringen. Dette er uforståelig for både meg og mange aktører i næringen.
Det er tydeligvis sånn at statssekretær Nakken tror at dersom man venter med å stille krav, vil næringen jobbe iherdig med forberede seg på et senere krav. Men bedrifter vil ikke investere i utvikling på så usikre premisser. Mer usikkerhet vil heller ikke oppmuntre de som ennå ikke har tatt tak i dette, til nå å begynne å gjøre noe med problemet. Det er snart ti år siden Statsbygg etablerte det første klimagassverktøyet, og siden da har oppmerksomheten og kunnskapen om dette økt. Bedriftene som ikke har forberedt seg på nå, kommer trolig heller ikke å gjøre det de neste årene. Det er først når kravene er på plass, at alle i næringen tilpasser seg og hever kompetansen.
Fiskere får 500 millioner kroner i kompensasjon for CO2-avgift
Mindre aktører vil tjene
Det finnes mange mindre aktører som vil tjene på at vi stiller klimagasskrav til byggematerialene. I dag leverer mange små norske byggevareleverandører bedre på klima enn importerte varer. De konkurrerer med store globale selskaper. Strengere klimakrav vil styrke deres konkurranseevne. Disse bedriftene er tydeligvis ikke Nakken opptatt av å ivareta. Stiller regjeringen krav, vil vi både kutte utslipp og samtidig legge til rette for grønn industriutvikling. Motsatt kan somling fra departementet medføre at norske aktører taper i konkurransen. Jeg håper og tror både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ser muligheten for å styrke verdiskapning i norske byggenæring rundt om i hele landet ved å innføre klimakrav.
Statssekretæren mener at forskriften ikke skal bidra til utvikling, men være oppdatert i forhold til hva som er standard i byggenæringen. Men alle i byggenæringen vet hvor viktig regulering i forskriften har vært for å drive utvikling i denne næringen. Minstekravene i forskriften har av mange blitt sett på som en maksimumsstandard. Byggenæringen scorer dårlig på investeringer i forskning og utvikling. Forskriften har derfor vært viktig for å videreutvikle næringen. Og dette er ikke unikt. I industrien stilles krav om å benytte best tilgjengelig teknologi for å for eksempel få en utslippstillatelse.
Stor omlegging neste ti år
I løpet av de neste ti årene må vi se en stor omlegging i hele samfunnet dersom vi skal klare å mer enn halvere klimagassutslippene. Klimaet vårt har ikke råd til at sinkene i næringen skal få mange år på å omstille seg. Da er det for sent. Forslaget om å stille klimagasskrav til nye bygg i kommende forskrift er ikke en stor omveltning. Norsk byggenæring står klar og har vist at den kan levere. Fremover må vi alle godta at det kommer store endringer som vi har mye kortere tid på å omstille oss på, dersom vi skal hindre farlige klimaendringer. Jeg har tro på norsk byggenæring, som har vist seg som en omstillingsdyktig og løsningsorientert næring. Det er ingen grunn for statssekretæren å stakkarsliggjøre byggenæringen.
Klima- og miljøministeren: – Nullutslippskrav er urealistisk
