Hvor mange ganger har du brukt Google, Chat GPT eller Metas apper det siste døgnet? Nettopp. I gjennomsnitt tilbringer en nordmann over fire timer daglig på internett. Ni av ti bruker sosiale medier.
Et gjennomdigitalisert norsk samfunn er godt posisjonert for å ta ut fremtidige teknologigevinster. Bruk av KI vil være viktig for produktivitetsveksten vi sårt trenger. Men så langt leder andre land an i KI-kappløpet.
KI-boom gir et umettelig kraftbehov
Den globale KI-etterspørselen har skutt i taket. Utbygging av datasentre akselererer ytterligere, og tech-gigantene investerer rekordsummer. Microsoft og Blackrock lanserte nylig et KI-fond på 100 milliarder dollar.
Det forsterker utviklingen der datasentre allerede står for rundt ett prosent av verdens kraftforbruk. Den vil øke betydelig, ifølge IEA.
Det kommer med klimakonsekvenser. KI-søk forurenser ti ganger mer enn Google-søk. Googles egne utslipp økte kraftig i fjor, delvis grunnet KI-prosjekter. Microsofts datasentersatsing har økt utslippene med 30 prosent siden 2020.
Utviklingen skaper et umettelig kraftbehov. I USA ønsker flere tech-selskaper å løse denne utfordringen med investeringer i kjernekraft.
En prioriteringsdebatt få er tjent med
Kjølig klima, ren kraft og stabile rammevilkår har lenge gjort Norge attraktivt for datasentre. Næringen drifter allerede 60 datasentre, og planlegger eller bygger nye. Det er flere enn henholdsvis Danmark, Finland og et samlet Baltikum. Men strammere kraftbalanse, rekordlavt utbyggings- og konsesjonstempo og krevende nettkapasitet byr på utfordringer.
Dagens geopolitiske situasjon spiller inn. Norge må beskytte samfunnskritiske data og digitale tjenester for å unngå for stor avhengighet av andre land. Da betyr det noe hvor datasentrene bygges.
Samtidig spisser kraftdebatten seg til. Det har ført til et historisk stortingsvedtak:
Vi er ikke vant med å forby enkeltnæringer, men et flertall på Stortinget ønsker å forby kryptoutvinning. Nå følger regjeringen opp. Da er det et poeng at dagens norske datasentre er langt fra kryptofabrikker. Heldigvis har en tydelig digitaliseringsminister understreket at vi trenger datasentre i Norge. Derfor peker også den nye digitaliseringsstrategien på at digital infrastruktur er avgjørende for å nå ambisjonen om å bli verdens meste digitaliserte land.
Flere politikere har etterlyst en tydeligere prioritering av kraft og nett. I praksis snakker vi om et scenario der politikerne bestemmer hvilke prosjekter som får kraft. Det vil ikke bare føre til en intens lobbykamp.
Jakten på «politisk verdige arbeidsplasser» risikerer å stenge døren for våre neste lønnsomme teknologi- og industrieventyr.
Kan unngå prioriteringsdebatten
Det løfter flere dilemmaer. Når tech-gigantenes betalingsevne for kraften overgår fastlandsindustrien, er en langsiktig konsekvens avindustrialisering. Det ønsker få i Norge.
Derfor må Stortinget og regjering få fart på kraft- og nettutbyggingen. I tillegg kan politikerne stille krav til koordinering for å unngå en prioriteringsdebatt:
.png){kind=logo}
- Krav om utnyttelse av overskuddsvarme: Datasentre må utnytte overskuddsvarmen de produserer til oppvarming av nærliggende bygninger eller i industrielle prosesser. Det vil frigjøre elektrisitet som ellers ville blitt brukt til varme, og dermed også behovet for mer arealkrevende kraft- og nettutbygging. En ny forskrift stiller krav til at nye datasentre må utrede mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Selv om mange datasentre utnytter denne varmen i dag, bør næringen være forberedt på at kravene kan strammes inn.
- Planlegging, koordinering og samlokalisering: Datasentrene bør etableres i nærheten av virksomheter eller boligområder som kan dra nytte av overskuddsvarmen. Prinsippet om samlokalisering er blant annet demonstrert i Ulven i Oslo. Der bruker 5000 leiligheter overskuddsvarme fra et datasenter, som fremmer effektiv energibruk og reduserer belastningen på strømnettet.
- Kommunene: Har ansvar for å balansere ulike hensyn, inkludert arealbruk, energieffektivitet og lokale behov. De spiller en nøkkelrolle i å regulere og legge til rette for etableringen av datasentre, og må jobbe ut fra samlokalisering som prinsipp.
- Lokal energiproduksjon og -effektivisering: Datasentre bør som et minstekrav plasseres med nærhet til fornybare energikilder, som vann-, sol- eller vindkraft, og aller helst produsere energi selv. Investeringer i energieffektiv teknologi i datasentrene, som avanserte kjølesystemer og effektive servere, er sentralt for å redusere det totale kraftforbruket. Industrivarmepumper som løfter temperaturen på overskuddsvarmen, er viktig for økt utnyttelse.
Et heldigitalt Norge trenger datasentre. Vi har potensial for å bli en ledende nasjon, men må unngå unødvendige prioriteringsdebatter. Da er det avgjørende at vi justerer eksisterende krav og forbedrer koordineringen.
Slik legger vi til rette for nødvendig digital infrastruktur og gjør oss mer attraktive for en verdens raskest voksende næringer.
