Det er ikke lett å manøvrere rundt blant de ulike næringsstoffene vi svelger unna gjennom døgnet.
De fleste av oss har en god formening om hva som er sunt eller ikke, men noen forlanger at mat og drikke skal være produsert etter kriterier ut over, eller forskjellig fra, den vanlige maten vi handler i butikkene.
Målet er at maten skal være mindre «giftig» og mer «naturlig». Det er ifølge tilhengerne oppskriften til et lengre og sunnere liv. En levealder som fortsetter å øke år etter år, uansett.
E-stoffer
Det er ikke lenge siden den store skrekken som spredte seg blant folk var alle e-stoffene vi fikk i oss gjennom matvarer.
Nå er det mer kunnskap om at dette rett og slett er EUs klassifikasjonssystem for tilsetningsstoffer til matvarer enten de er hentet fra naturen eller kunstig fremstilt.
Både sukker og salt har en e-betegnelse.
- Kommentar: Alle er overrasket over at Norge kjører på palmeolje - forklaringen kan være «klimablindhet»
Økologisk
Få hedersbetegnelser er så utbredt som «økologisk» når det gjelder mat og drikke.
Slike produkter skal fremstilles etter bestemte regler slik at de ikke påvirkes av syntetiske sprøytemidler, tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, eller gjødsles med kunstgjødsel.
Det er heller ikke tillatt å bruke genteknologi i økologisk matproduksjon, selv om det i flere tilfeller er vist at genmodifisering kan redusere sprøytemiddelbruk.
Sprøyting
Sprøyting av jordbruksarealer har ikke alltid vært helsefremmende, hverken for mennesker eller dyr. Den kjemiske industrien har mye å svare for, men produktene vi har i dag er noe helt annet enn den gangen man begynte å sprøyte planter mot insekter og sykdommer.
Mange av kjemikaliene var såkalt persistente, slik at de ikke ble brutt ned, men ble konsentrert opp i jordsmonnet og fulgte med opp i næringskjeden. Det har vært jobbet i mange år for å forbedre sprøytemidler og erstatte dem med mindre farlige stoffer som brytes ned oftere.
Det er viktig at eventuelle giftrester skal være brutt ned når innhøstingen tar til.
Økologisk mat skal ikke sprøytes, men det er unntak. Det er tillat å sprøyte hvis stoffene det sprøytes med er «naturlige», selv om slike stoffer kan være langt mer giftige både for mennesker og andre arter, slik som bier, enn syntetiske sprøytemetoder.
Det er for eksempel lov å sprøyte med kobbersulfat, og det brukes til økologisk vinproduksjon. Problemet er at stoffet ikke brytes ned og skader jorda over tid.
Det er heller ikke lov å kalle mat for økologisk om den er genmodifisert for å produsere egen insektgift slik som Bt-toksin. Men det er lov å sprøyte med stoffet fordi det produseres naturlig av en jordbakterie.
- Vil tillate genredigering: – Er ikke noe alternativ å stanse utviklingen
Gjødsling
Kunstgjødsel er et fyord innen økologisk landbruk, for ikke å snakke om biodynamisk.
Sistnevnte idé ble lansert av Rudolf Steiner i 1924 og baserer seg på at sunn mat trenger kosmiske og jordiske livskrefter. Stoffer som kvarts, kugjødsel og planteekstrakter måtte til for å få til det.
Det var nok mer tro enn realiteter, som så mye annet.
Men at det vi putter i oss er avgjørende for helsen er det ingen tvil om. Spørsmålet er om en gulrot eller en vindrue blir sunnere om man gjødsler med kunstgjødsel eller kugjødsel.
Det er lett å tro at kumøkk er mer «naturlig» enn kunstgjødsel, men det er et faktum at planter ikke ser noen forskjell. De tar opp næringsstoffer som nitrogen, fosfor og andre stoffer i uorganisk form.
Kugjødsel er selvfølgelig en verdifull ressurs, men ikke egnet til alt, slik som korn. Det tar tid før slik gjødsel brytes ned til mineralsk form slik at næringsstoffene blir tilgjengelig for planter.
Når man dyrker korn er fremdeles en stor del av næringen i dyregjødsel bundet før kornet starter modningsprosessen i starten av juli. Fra da tar ikke kornet opp mer næring mens det gulner.
Det øker avrenningen av næringsstoffene til vassdrag og havet. Gress derimot vokser langt ut over høsten og da klarer plantene å ta opp næringsstoffer.
Paradoksalt nok kan økologisk landbruk fôre dyr med gress som er gjødslet med kunstgjødsel og likevel blir kjøttet og melken økologisk.
Norske bønder som driver etter økologiske prinsipper kjøper gjerne dyregjødsel av naboen, selv om dyrene her har fått fôr som er kunstgjødslet.
Sannsynligvis er den beste måten å utnytte dyregjødsel å ta ut biogass først i en fermenteringsprosess og så benytte den såkalte bioresten som gjødsel. Her er næringsstoffene mer tilgjengelig.
- Biogass: – Det er latterlig å hogge ned regnskog når vi like gjerne kan kjøre på det vi har i bakgården (TU Ekstra)
Naturlig mat
Mange markedsfører mat som «naturlig». Det er et vanskelig begrep og får mange til å friste med dyre «naturlige» matvarer.
