Biogass er et miljøvennlig drivstoff og vi kan minst tidoble produksjonen og få 20.000 nye varige arbeidsplasser ifølge Avfall Norge og Biogass Oslofjord (2016).
Vi må klare å både løse den globale klimakrisen og samtidig sørge for ren luft i byene våre. Da er biogass en enorm mulighet, som i tillegg gir oss masse ny verdiskaping.
Det er derfor med undring vi konstaterer at biogass enda ikke er sidestilt med såkalt «nullutslipp» i satsingen på et grønt skifte i transportsektoren.
Begrepet nullutslipp forvirrer
«Nullutslipp» er et begrep egnet til å forvirre. Det finnes nemlig ikke et alternativ som kan gi null utslipp i hele verdikjeden lokalt og globalt.
Det å kun vektlegge lokale utslipp, altså det som kommer ut av, eller retter sagt ikke kommer ut av, motoren, gir ikke mening i et globalt klimaperspektiv.
Enovas program for støtte til kjøp av tyngre kjøretøy for biogass er en god start, men det er fortsatt mye som gjenstår.
Biogasskjøretøy får i dag ikke de samme fordeler som elkjøretøy i bomringene, ved parkering eller i beregning av engangsavgiftene. På grunn av avgiftene koster en biogassbil i dag mer enn tilsvarende fossilbil.
Nå som Oslo skal innføre lavutslippssoner i indre by, mener vi biogass vil egne seg svært godt. Det er på høy tid at biogasskjøretøy stimuleres gjennom at de får de samme fordelene som el og hydrogen.
- Bygger kjempeanlegg for flytende biogass: Mangler fyllstasjoner
Stort i Sverige
I Sverige hvor man satser både på el og biogass, passerte antallet kjøretøy[1] for biogass 55.000 i 2017, mot kun 1.500 i Norge.
Der er 63 personbilmodeller for biogass i salg i Sverige (Miljofordon.se) mot en liten håndfull i Norge.
I Sverige finnes videre 170 offentlig tilgjengelige fyllestasjoner samt 60 for tungtransportmarkedet. I Norge er det tilsvarende tallet like over 20.
Vi undrer oss over at Regjeringen i Statsbudsjettet for 2018 går inn for at importert biodiesel som de selv mener har usikker klimaeffekt globalt, skal bli en del av det utvidede omsetningskravet på 20 prosent i 2020. Riksrevisoren påpekte nylig at utviklingen ikke følger tidligere intensjoner. Det haster nå å komme i gang!
- Alle er overrasket over at Norge kjører på palmeolje: Forklaringen kan være «klimablindhet»
Biogass og el = effektiv energiutnyttelse
Det foregår betydelig teknologisk utvikling innen produksjonsprosesser for biogass og nye måter å utnytte biogassen mest mulig effektivt. Det siste gjelder eksempelvis bruk av biogass til tungttransport.
Biogass kan kombineres med elmotorens store fordel; mer effektiv energiutnyttelse.
Brenselsceller utvikles nå for metangass hvor man produsere strøm med svært høy virkningsgrad. Elektrisitet kan altså produseres effektivt fra biogass og benyttes til elkjøretøy som dermed ikke behøver stort og tungt batteri.
Dette er svært interessant der det er krevende og kostbart å få til elektrifisering pga kostnaden til eller vekt på batterier samt utfordringer med infrastruktur. Nordlandsbanen og Rørosbanen er eksempler på hvor biogass bør kunne benyttes.
- Bakgrunn: – Det er latterlig å hogge ned regnskog når vi like gjerne kan kjøre på det vi har i bakgården (TU Ekstra)
Miljøkrav i offentlige anskaffelser - biogass må med
Mens naturgassen er fossil, så er biogassen klimanøytral. Biogass og naturgass kan kombineres i samme infrastruktur.
En kvoteplikt for innblandning av flytende biogass (Liquid Bio Gas /LBG) i ferger vil kunne være et enkelt og bærekraftig klimatiltak for både å redusere utslipp og utnytte eksisterende fartøy.
Vi forstår derfor ikke at Nesoddfergen skal bygges om fra flytende naturgass til batteridrift, når bærekraftig flytende biogass er tilgjengelig i markedet fra Oslo kommunes biogassanlegg på Nes i Romerike og snart fra VEAS i Asker.
Teknisk og kostnadsmessig kan flytende biogass være et godt alternativ for Oslofjordfergene som går over lengre avstander.
Det må stilles krav til og kreves dokumentasjon på, reell klimanytte og bærekraft. Da tror vi biogass, som er en ressurs og en løsning på flere av klima- og miljøutfordringene, vil komme styrket ut.
[1] personbiler, nyttekjøretøy/drosjer, busser og andre tyngre kjøretøy
- Det norske sykkelgiret: Har fordeler ingen andre kan måle seg med (TU Ekstra)
