Equinors Eirik Wærness kom tidligere i desember med utsagn på NRKs Helgemorgen om EUs gassforbruk som var såpas mangelfulle at det trengs påfyll av fakta.
Programposten handlet om vestlige sanksjoner mot Russland. Derfra var veien kort til temaet energi og EUs avhengighet av å importere gass. Da Putin angrep Ukraina i 2022, hadde han for lengst startet en energikrig som gikk ut på å strupe gassleveransene til Europa. Etter invasjonen har bortfallet av store mengder russisk gass blitt kompensert ved økt eksport av gass fra Norge og USA, samtidig som EU har redusert sitt samlede gassforbruk.
Wærness forklarte: «Europas gassetterspørsel har gått ned. Vi har vært utrolig heldige med milde vintre.»
Handler ikke om flaks
Ja, milde vintre kom nær sagt som bestilt da Putin begynte å tukle med gassleveransene for så å gå til krig.
Mange europeiske husholdninger holder varmen gjennom vinteren ved å fyre med gass. Energikrigen har gjort gassen svinedyr, mange har knepet inn på forbruket. Også varmere vær har bidratt til å gjøre det vanskeligere for Putin å «fryse ut» Europa gjennom vintermånedene.
Men den viktigste årsaken til at etterspørselen etter gass i Europa avtar, er ikke flaks med været, men godt planlagt og gjennomført ambisiøs klimapolitikk som virker. Politikk som har som formål å kutte CO2-utslipp og omstille Europa bort fra fossil energi. Kalde vintre betyr ikke at EUs etterspørsel etter norsk gass vil holde seg vedvarende høy.
Gassforbruket falt 25 prosent
Å bli kvitt kull og gass er et prioritert politikkområde i EU. ACER, EUs byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene, beskriver utviklingen i sin ferske kvartalsrapport om status for gassmarkedet i Europa. Der heter det:
- Etterspørselen etter gass til kraftproduksjon, husholdning og industri har holdt seg langt under det som var etterspørselen da energikrisen startet. Fallet i gassetterspørselen fra 2021 til dags dato er på mer enn 25 prosent.
- Så langt i 2024: Etterspørselen etter gass i husholdningene ligger stabilt. Gass til industriformål har en liten økning, men denne lille oppgangen mer enn oppveies av mindre gassforbruk til kraftproduksjon.
- Økt produksjon av fornybar energi begrenser gasskraftverkene og kullkraftverkenes mulighet til å drive lønnsomt.
Snart får vi tallene for EUs kraftproduksjon for hele 2024, i mellomtiden kan vi se på 2023. Rapporten European Electricity Review 2024 fra energitenketanken Ember – omtalt i Energi og Klima – viser at EUs produksjon av kullkraft falt med 26 prosent i 2023, til sitt laveste nivå noensinne. Produksjonen av gasskraft falt med 15 prosent. Vind og sol hadde den største økningen noen gang både i produksjon og installert kapasitet. Faktisk ble det produsert mer strøm med vind enn med gass, henholdsvis 18 prosent og 17 prosent.
EU-kommisjonen: Forsvarer omstridt vedtak om forbrenningsmotor
Strukturelle endringer i EU
I Norge snakkes det mye om at vi stadig må investere i mer leting etter gass fordi Europa trenger den. Det er mindre snakk om de strukturelle endringene EU er i gang med og som sakte, men sikkert tar ned etterspørselen etter gass. Det er også lite fokus på risikoen det innebærer å investere tungt i noe vår største kunde på sikt ønsker å bli kvitt.
EUs klimapakke «Fit for 55» er en pakke med lover som skal bidra til at EU kutter egne utslipp med 55 prosent innen 2030 – sammenlignet med 1990-nivå. Politikkpakken inneholder blant annet strengere regler for markedet for kjøp og salg av utslippskvoter – EUs viktigste klimapolitiske virkemiddel. Denne politikken påvirker alle sektorer som i dag har behov for gass: kraftsektoren, oppvarming og kraftintensiv industri. Det blir dyrere å slippe ut CO2, og slik påvirkes også etterspørselen etter gass.
Rast og ubyråkratisk
Mye politikk for å kutte egne utslipp er vedtatt og iverksatt, mer er på trappene. Tempoet vil variere, men retningen er klar. Her er noen eksempler på politikk som til sammen kutter EUs behov for gass:
- Regler for rask og ubyråkratisk saksbehandling av vind- og solprosjekter.
- Ny og strengere lov for energisparing i bygg.
- Utbredelsen av småskala balkongkraftverk – en klimaløsning der de fleste kan bidra. Lite byråkrati og gode støtteordninger gjør at slike minikraftverk har blitt «allemannseie» i Tyskland.
- Nye planer om utstrakt satsing på geotermisk energi.
- European Industrial SMR Alliance – et samarbeid mellom en rekke EU-land med mål om å framskynde utviklingen av små modulære atomkraftverk innen 2030.
Samtidig slår EU i direktivs form fast at det ikke skal være langsiktige gasskontrakter i unionen etter 2049, noe også TU har omtalt. Dette forklares blant annet med risikoen for at slike kontrakter blir barrierer for fornybar energi og andre klimaløsninger.
EU imponerer
Oppsummert: Milde vintre har vært en stor fordel i EUs akutte strev med å gjøre seg uavhengig av russergassen. Men for å få til strukturelle, varige endringer er det målrettet, systematisk politisk arbeid som gjelder. Her imponerer EU. Til slutt er det denne politikken som gradvis kutter etterspørselen etter gass fra vår største kunde, uansett hva gradestokken til Equinors Eirik Wærness viser.
Skifergass-teknologi kan gi mye ny fornybar energi
