OLJE OG GASS

Det norske radarfirmaet utviklet egen teknologi. Nå har de fått Equinor-kontrakt

Radaren kan se 40 kilometer.

Her monteres en Ispas-radar på KV Svalbard ved en tidligere anledning. Nå skal den altså til Johan Castberg.
Her monteres en Ispas-radar på KV Svalbard ved en tidligere anledning. Nå skal den altså til Johan Castberg. Foto: Ispas
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
15. juli 2019 - 15:30

Det norske radarfirmaet Ispas har utviklet en egen teknologi som blant annet gjør det mulig å oppdage oljesøl på stille vann. Tidligere har det eksistert teknologi til bruk når det er bølger, men med vindstyrke under to sekundmeter har det ikke vært mulig å oppdage oljesølet.

Ispas har allerede levert radarteknologien til Edvard Grieg-feltet, og skal også levere til nabofeltet, giganten Johan Sverdrup.

Nå er det også kjent at Ispas skal levere lenger nord: Til Equinors store Johan Castberg-prosjekt.

– Meget godt resultat

Radaren beskrives som en svært avansert fasestyrt radar som kan måle med en nøyaktighet på en hundredels millimeter på tre kilometers avstand. Dessuten er det konstatert – som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet – at radaren kan se hele 40 kilometer.

Dessuten fungerer teknologien helt uavhengig av vær- og lysforhold. Når elektromagnetiske bølger går gjennom olje, blir det forsinket. Teknologien måler denne forsinkelsen.

Les mer om teknologien i denne saken.

Her kan du lese om samme teknologi, som finner fem mennesker i iskaldt vann.

Richard Norland, daglig leder i Ispas AS, bekrefter kontrakten.

– Dette er samme teknologi vi har levert til Edvard Grieg-plattformen og til Sverdrup-komplekset. Teknologien er nå testet med olje på sjøen med meget godt resultat, ifølge Norland.

Han sier at den eneste forskjellen mellom Castberg-leveransen og de øvrige leveransene, er at Castberg er et flytende produksjonsskip, som gjør at retningen kan endre seg noe med vind og strøm, sammenlignet med plattformene.

AOS-P er utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace og skal skytes opp fra Andøya Spaceport.
Les også

Første «helnorske» satellitter på vei

Planlagt lenge

Equinor – den gang Statoil – nevnte allerede Ispas-teknologien i sin konsekvensutredning av Johan Castberg for et par år siden, der de gikk lang i å antyde at det ble en Ispas-radar på produksjonsskipet.

– Det planlegges å installere en Ispas-radar, dersom denne teknologien kvalifiseres, heter det i konsekvensutredningen.

For øvrig vil det være flere løsninger for å oppdage utslipp på produksjonsskipet.

– For å overvåke spesielt lasteoperasjonene vil det bli installert et IR-kamera med vidvinkel ved lastestasjonen bak på skipet, heter det.

Også satellittradar inngår som en kapasitet både for deteksjon og kartlegging gjennom nedlasting av daglige radarbilder.

– Vi stiller krav til at beredskapsfartøy for oljevern har utstyr og rutiner for å oppdage olje, samt kunne kartlegge oljeutbredelse i forbindelse med utslipp og en eventuell aksjon, ifølge Castberg-utredningen.

Greenpeace Norge frykter Equinor vil bli medskyldig i menneskerettsbrudd, på grunn av deres samarbeid med israelskeide Ithaca på Rosebank-feltet i Storbritannia. Derfor klager leder Frode Pleym og resten av organisasjonen oljeselskapet inn for brudd på åpenhetsloven.
Les også

Går til sak: Mener Equinor-partner bidrar til menneskeretts­brudd i okkuperte, palestinske områder

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.