.jpg)
Ifølge Stiftelsen Elektronikkbransjen kjøpte vi hele 400.000 smartklokker i første halvår, men det er ikke til hinder for at folk fortsatt kjøper mekaniske klokker. Urmaker Halvor Bjerke forteller at deres omsetning i flere år har økt med 20 prosent årlig. I år vil de omsette for et sted mellom 320 og 330 millioner kroner, og det er for salg av rundt 4000 klokker. Over 80.000 kroner per klokke altså.
– Interessen for mekaniske ur øker kraftig. Det som faller, er de tradisjonelle kvartsurene, sier han.
Bjerke forteller at de mekaniske urene selskapet hans selger starter på rundt 20.000 kroner, men de selger mange i området fra 100.000 til 300.000 kroner. Og det stopper ikke der: Enkelte kjøper klokker til både to og tre millioner, og de ivrigste entusiastene nøyer seg neppe med én.
Klokketempel
Vi besøkte Bjerkes klokkemesse, hvor 15 sveitsiske, en tysk og en fransk produsent stilte ut. Vi stakk innom den tyske, som kunne vise frem noen riktige godbiter. Det er lett å bli mekanisk begeistret når vi snakker med folk om hva slike klokker inneholder. Representanten fra A. Lange & Söhne, kan vise et par klokker langt utenfor det normale prisområdet. Selskapet ble startet ni år før Teknisk Ukeblad så dagens lys i 1854, så her er det tradisjon.
Den «billige» er Richard Lange Perpetual Calendar «Terraluna», i massivt rosa gull. Her holder mekanismen rede på kalenderen frem til 2100. Det året skal det kompenseres for kalenderfeil, og ikke være skuddår som normalt. Da må brukeren trykke på knappen et par ganger og så er alt OK i noen hundre år til.
Her er datovisningen – som hopper nøyaktig kl 24 – ekstra stor, fordi den er fordelt på to skiver. Når dette uret trekkes, går det i 14 dager. Utfordringen er å få jevnet ut kraften i fjæra over to uker. Det skjer med en spesiell giring i verket, som sørger for konstant dreiemoment.
På baksiden er det selvfølgelig vindu mot alle de tikkende komponentene, men her finner vi også en visning av sol, måne og jord. Solen er representert ved en rubin i balansehjulet og står fast, mens jorden roterer rundt, og månen rundt jorden mens månefasene endrer seg. Flott?
Enda dyrere
For en skarve million mer kan du bli eier av en Datograph Perpetual Tourbillon. Den er stappfull av
såkalte komplikasjoner, det vil si mekaniske funksjoner. Blant annet de tre mest komplekse, som er en mekanisme som skal beskytte verket mot gravitasjonskrefter, en såkalt Tourbillon. Den har også kronograf og evighetskalender, alt fordelt på 729 små deler som skal tikke på armen i flere generasjoner.
For de som ikke er så bemidlet, men attrahert av mekanikk, kan en Tudor være løsningen. Merket eies av samme stiftelse som Rolex. Tudor 58 til bare 31.510 kroner er vanntett når du bader på 200 meters dyp, mens en tilsvarende Rolex koster 66.000 kroner.
Deilige dreieskiver
Det å se en klassisk Breitling gjør undertegnede litt mo i knærne. Det var en ingeniørversjon av dagens Navytimer, men som hadde en logaritmisk dreieskive til 10 i stedet for en som var basert på tid. Altså en sirkulær regnestav.
Ellers var den helt lik den moderne Navytimeren. Den klassiske, som hverken er automatisk eller har dato, koster 74.000 kroner, mens den nye er 3000 kroner billigere. For de som måtte synes det er billig.
.jpg)
