Teknisk Ukeblad har gjennom en rekke henvendelser til Statoil forsøkt å få klare svar på spørsmål rundt milliardene de skal ha utbetalt til koreanske verft.
Milliardene skal Statoil ha brukt for å beholde sin plass i «køen» på verftene, og for at prosjektene skulle få den prioritet og oppmerksomhet som trengtes for at prosjektene ikke skulle havne i bakleksa.
Dette skal ha skjedd både på det forsinkede Aasta Hansteen-prosjektet, samt Gina Krog som har blitt bygget ved henholdsvis Hyundai Heavy Industries og DSME.
Statoil er dog svært selektive i hvilke spørsmål de vil svare på. De nekter for at de hemmeligholder kostnader, men bekrefter at belønningene til verftene isolert sett ikke blir offentliggjort.
De ønsker heller ikke å si noe om de har betalt slike bonuser til verft selv om Statoil-prosjektene allerede har blitt forsinket.
- Bakgrunn: Statoil skal ha betalt hemmelige milliarder til koreanske verft for å få jobben gjort som avtalt
SV: – Svært alvorlig hemmelighold
Bakgrunnen er at Teknisk Ukeblad i forrige uke skrev om milliardene Statoil skal ha betalt til verftene. Flere kilder med svært god kjennskap til både denne typen kontrakter, og de spesifikke prosjektene fortalte både om konkrete betalinger til verftene og hvorfor dette er problematisk.
– Dette blir uansett en skjult kost som gjør at man underinformerer debatten om hvordan norsk sokkel følger petroleumslovens paragraf om at industrien skal bidra til sysselsetting og verdiskapning i Norge. Særlig interessant er dette sett i lys av alle kontraktene som gikk ut av landet, sa en av kildene.
Statoil ønsket verken å bekrefte eller avkrefte at de har gjort denne typen betalinger til verftene. De hevdet at de ikke kjente til «prioritetsbonuser» eller såkalte ex gratia-betalinger (betalinger man ikke er forpliktet til, red.anm) da Teknisk Ukeblad spurte om dette.
Nå reagerer norske politikere på at disse konkrete kostnadene ikke gjøres offentlig.
– Det er svært alvorlig hvis Statoil har holdt hemmelig hva deres utenlandsmareritt har kostet Norge og fellesskapet. Spesielt når utgangspunktet var å spare penger ved å bygge i utlandet og ikke i Norge, uttaler næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes til Teknisk Ukeblad.
Han krever at Statoil nå åpner opp om de eventuelle betalingene.
– Nå må alle kortene på bordet. Har regjeringen visst om dette? Har de akseptert pengebruken og vært en del av hemmeligholdet? Og har Statoil kunnet trukket fra disse utgiftene over oljeskattesystemet slik at det er realiteten er folk flest som har betalt, spør Knag Fylkesnes.
Arbeiderpartiet: Omdømmet og oppslutning synker
Også Arbeiderpartiet krever at Statoil åpner seg og forteller hva som har kostet hva ved prosjektene i Sør-Korea.
Tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet, Per Rune Henriksen, som i dag sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget sier følgende:
– De vurderingene som blir gjort underveis i prosjektet, både med tanke på endringer, men også i tilfellene der man betaler for kapasitet, så kan det være både gode og dårlige grunner for å gjøre det når man står midt oppi prosjektet.
– Jeg mener Statoil må være åpen rundt hva de gjør på verftene for å få leveransene sine. Om det er slik at de betaler for mer kapasitet, så må de kunne stå for det. De må være åpne på dette i det offentlige ordskiftet, sier Henriksen.
Han sier at det til slutt handler om bransjens og Statoils omdømme.
– Spørsmålet om hvor kontraktene blir plassert er et spørsmål som er viktig for omdømmet til selskapene og hele bransjen. Hvis ikke vi får de ringvirkningene vi skal ha i Norge fra virksomheten ute i havet, så synker både omdømmet og oppslutningen. Dette vet Statoil veldig godt, sier han.
– De må kunne stå for de disposisjonene de gjør underveis. Hvis ikke de føler de kan stå for det, så bør de heller ikke gjøre de disposisjonene. Åpenhet er den beste medisin mot spekulasjoner som ikke er korrekte, fortsetter han.
Henriksen peker videre på at Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget – som ble nedstemt – om at myndighetene gjennom behandling av utbyggingsplanene for oljeprosjekter bør kunne gå inn og gjøre seg opp en mening om selskapenes kontraktsstrategier.
– Dette fremmet vi nettopp for å kunne fange opp slikt. Noen ganger er det forskjell på hva som ser lurt ut fra selskapenes ståsted og hva som ser lurt ut fra samfunnets ståsted.
– Samtidig er det ikke sikkert at dette i seg selv vil fjerne problemet knyttet til forsinkelser og andre ting på asiatiske verft. Men etter min mening bør vi ha en bedre kontroll fra samfunnets side med tanke på hvordan disse utbyggingene blir gjennomført, sier han.
- Aasta Hansteen: Den er 200 meter høy og veier 46.000 tonn. Nå skal den til Stord
– En del av den kommersielle dialogen
Statoil har etter publiseringen av den første artikkelen om de hemmelige Korea-milliardene innrømmet at det finnes bonusordninger for verftene.
Pressetalsmann Eskil Eriksen avviser hemmelighold.
– Vi opererer ikke med skjulte kostnader i prosjektene våre. Kostnadsutvikling i prosjekter behandles i partnerskapet i lisensen, rapporteres årlig til norske myndigheter og offentliggjøres i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet, sier han.
Han forklarer videre at Statoil belønner verftene om de når målene sine.
– Ettersom kostnaden ved utsettelser av produksjonsoppstart utfordrer lønnsomheten i olje- og gassprosjekter, opererer Statoil og resten av oljeindustrien med insentivordninger som en del av kontraktsoppfølgingen.
– Insentivordninger brukes i hele industrien og brukes overfor norske og internasjonale leverandører. Insentivordninger omfatter: Gebyr (for eksempel dagbøter) dersom fremdrift/milepæler ikke opprettholdes, eller belønning dersom fremdrift/milepæler opprettholdes, skriver Eriksen i en e-post.
Han sier videre at hva Statoil eventuelt har betalt verftene som belønning og knyttet til hvilke prosjekter, er noe de holder unna offentligheten.
– Hvilke insentivordninger som benyttes i konkrete kontrakter, er en del av den kommersielle dialogen mellom operatør og leverandør, og offentliggjøres ikke. Eventuell bruk av insentivordninger inngår i kostnadsrammene som årlig rapporteres til norske myndigheter og offentliggjøres i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet, skriver han.
Kommersiell dialog eller uforutsigbart tapssluk?
Torgeir Knag Fylkesnes i SV reagerer på Statoils måte å uttrykke seg på. Han mener Statoils «kommersielle dialog» i virkeligheten kan kalles noe annet.
– Det Statoil kaller en kommersiell dialog er i realiteten et uforutsigbart tapssluk, som påfører Norge store kostnader. Dersom dette hadde vært gjennomført i Norge, forutsetter jeg at både åpenhet, seriøsitet og kostnadskontroll ville vært bedre ivaretatt, sier han.
– En kan jo spørre seg om vinninga ved å flytte prosjektene ut av landet har gått opp i spinninga på grunn av disse dialogene. Med så store ekstrakostnader må det i det minste være full åpenhet om årsakene til sprekken, sier Knag Fylkesnes.
Teknisk Ukeblad har blant annet spurt Statoil om følgende og presisert at vi ønsker svar på hvert enkelt spørsmål.
- Har dere på noe tidspunkt betalt belønninger/bonuser til verft knyttet til prosjekt som er utsatt og/eller har blitt dyrere enn PUD-estimat? Kan dere i så fall spesifisere hvorfor?
- Hvor mye har Statoil utbetalt til verftene i Sør-Korea fra 2013 til i dag i slike belønninger? Dere behøver ikke å spesifisere hvilke prosjekt det er snakk om.
- Har Statoil forståelse for ønskene om at disse belønningene kommer fram i lyset?
Statoil, gjennom pressetalsmann Eskil Eriksen svarer følgende:
– Statoil hemmeligholder ikke kostnadsutvikling eller status i prosjektene våre. Dette rapporteres til norske myndigheter årlig og offentliggjøres i forbindelse med fremlegging statsbudsjettet.
– Bruk av insentivordninger er en normal kontraktoppfølging i hele industrien, og brukes uavhengig av geografi. Det betyr at denne type ordninger også er vanlig i norske kontrakter. Hvilke insentivordninger som benyttes i konkrete kontrakter, er en del av den kommersielle dialogen mellom operatør og leverandør, og offentliggjøres ikke, ifølge Eriksen.
- Dødsfallene fortsetter: Samme uke som Solberg besøkte verftet, omkom ytterligere tre arbeidere
OED svarer ikke på noen av spørsmålene
Teknisk Ukeblad har videre gjort oppmerksom på at spørsmålene ikke er besvart, og har bedt om tydeligere svar.
Statoil svarer igjen at informasjonen som blir etterspurt er offentliggjort i forbindelse med statsbudsjettet 2017, og at informasjonen kan finnes der.
Eriksen gjentar videre at de ikke kan si noe om den konkrete bruken av insentivordninger.
– Når det gjelder spørsmål knyttet til konkret bruk av insentivordninger i våre kontrakter, så er dette en del av den kommersielle dialogen mellom operatør og leverandør som ikke er offentlig. Her kan vi ikke gi mer informasjon enn det du allerede har fått.
Teknisk Ukeblad har også stilt en rekke spørsmål til Olje- og energidepartementets ledelse om Korea-milliardene. Blant annet har vi spurt om OED har kjent til utbetalingene, om statsråden kommer til å følge opp saken, om departementet føler seg trygge på at Statoil er åpne om de faktiske kostnadene, og om statsråden ønsker strengere myndighetskontroll på store oljeprosjekter.
Primært ba vi om et intervju med olje- og energiminister Terje Søviknes, noe vi ikke fikk i stand.
I et skriftlig svar via kommunikasjonsavdelingen, uttaler statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde seg. Uttalelsen svarer ikke på noen av Teknisk Ukeblads spørsmål.
Her heter det følgende:
– Det er de enkelte rettighetshaverne som er ansvarlig for gjennomføring av alle utbygginger på norsk sokkel. At ansvaret ligger hos selskapene - som det gjør for all annen næringsvirksomhet i Norge, er både viktig og riktig. Departementet har nylig gjort justeringer for å tydeliggjøre partnernes egenansvar for å sikre god prosjektgjennomføring. Spørsmål om konkrete prosjekter må derfor rettes til de involverte selskapene.
– De fleste utbygginger på norsk sokkel gjennomføres innenfor tid og kost. Departementet vil på vanlig måte rapportere om kostnadsutviklingen for prosjekter under utbygging i forbindelse med statsbudsjettet til høsten, ifølge e-posten.
- Storprosjekt sprekker med 7 milliarder: Skylder på samarbeidspartner
Jusprofessor mener kostnadene må fram
Milliardene som Statoil skal ha betalt de koreanske verftene har vært det som kan kalles ex-gratia-betalinger. Dette betyr at Statoil egentlig ikke har vært forpliktet til å betale pengene, men har gjort det for å få saken ut av verden.
På den annen side er det helt normalt å betale verftene ekstra når selskapet selv har bedt om endringer i prosjektet.
Det vanlige er at dagmulkter skal sikre oljeselskapene leveransene i rett tid. Likevel hender det at selskapene heller ser seg tjent med å betale verftene mer. Det forklarte jusprofessor Knut Kaasen til Teknisk Ukeblad.
– Prinsipielt er det mulig at et oljeselskap som kunde ser seg tjent med å betale mer enn opprinnelig avtalt for å sikre seg levering i rett tid, fremfor å satse på at avtalt dagmulkt sikrer dette, fortalte Kaasen.
Han forklarer at dersom det er kunden som ber om endringer, må kunden som hovedregel kompensere verftet med mer tid eller penger.
– Men hvis det er verftets feil at arbeidet koster ham mer enn planlagt, og kunden likevel betaler, kan det være snakk om en «priority bonus». Dette vil være en såkalt ex-gratia-betaling (altså betaling uten at man er forpliktet, red.anm). Hadde anskaffelsene vært undergitt de vanlige reglene om offentlige anskaffelser, ville det her kunne oppstå vanskelige spørsmål, ifølge Kaasen.
Også jusprofessoren mener at de eventuelle betalingene til de sørkoreanske verftene bør fram i lyset.
– Hvis beløpene er slik du antyder, begynner det å bli ganske markante kostnadsøkninger. Da ligger det en ganske stor sak i dette. Da blir jeg forundret om ikke norsk presse tar tak i det, sier han.
– En ting er hva som faktisk måtte ha skjedd i disse kontraktsforholdene, men det vil komme nye beslutninger av denne typen. Om man ikke hensyntar slike mulige kostnader videre, bringer man inn en ineffektivitet i et svært anskaffelsessystem. Alt i alt kan dette koste oss alle svært mye penger, sier han.
- To oljefelt godkjent med tre kvarters mellomrom: Det ene går som ei klokke i Nordsjøen. Det andre sliter i Korea
